Palestinsk meningsmåling nr 180

Den siste meningsmålingen som ble utført av Palestinske Center for Public Opinion (i regi av Dr. Nabil Kukali) viser at palestinere støtter Fatah ledelsen, men er ikke villig til et kompromiss med Israel når det gjelder “flyktningspørsmålet”.  Meningsmålingen som besto av ansikt til ansikt intervju med 1008 personer på Vestbredden og Gaza, ble gjennomført mellom 4. og 18. oktober 2011.

På spørsmålet: “Hvordan vil du rangere innsatsen til PA-president Mahmoud Abbas under hans opptreden i FN?” svarte 81,7% at det var god eller veldig god, mens  16,5% sa at den var ikke god.  På spørsmålet om de har tillitt til Fatah eller Hamas ledelse svarte 56,5% at de har tillit til Fatah ledelse, mens 17,7% sa at de har tillit til Hamas ledelse.  23,8% svarte at de har ingen tillit til begge.

På spørsmålet: ”Tror du at palestinere, hvis de får en egen uavhengige stat og inngår en fredsavtale med Israel, bør gi opp sitt krav på å vende tilbake?” svarte et stort flertall på 89,8% NEI.  Kun 6,8% svarte med  JA på dette spørsmålet.   På tilleggsspørsmålet: “I tilfelle det palestinske lederskapet ville gi fra seg retten til å vende tilbake i bytte for en økonomisk kompensasjon, ville du akseptere det?” svarte 89.5% NEI, mens bare 7,3% sa JA.

Resultatene stemmer med den palestinske loven som gir rett til alle “palestinske flyktninger og deres etterkommere” til å vende tilbake til der deres forfedre kom fra i “historisk Palestina”.

“Retten til å vende tilbake” betyr at mer enn 5 millioner palestinere skal ha rett til å bosette seg i Israel – ikke i en uavhengig palestinsk stat (“Palestina”) men i nabostaten Israel.  Hvis dette blir gjennomført vil palestinere ha etter noen år et flertall i Israel og kan på en demokratisk måte erklære staten Israel som “Palestina 2”. “Palestina” og “Palestina 2” vil etter all sannsynlighet vil bli muslimske og “demokratiske” stater slik som alle de andre arabiske statene, og jødene vil bli nødt til å rømme landet.

En tidligere meningsmåling som ble utført i år viste at 73 prosent av palestinerne støtter religiøs lengsel etter å drepe jøder i Hamas-charteret.

Meningsmålingen viser klar at det er en slik “fred” ønsker seg palestinerne.

Lykkelige arabere

De er ikke lykkelige i Gaza.  De er ikke lykkelige på Vestbredden. 

De er ikke lykkelige i Libya.  De er ikke lykkelige i Marokko.

De er ikke lykkelige i Irak.  De er ikke lykkelige i Yemen.

De er ikke lykkelige i Syria.  De er ikke lykkelige i Libanon.

Så, hvor er de lykkelige?

De er lykkelige i Australia.  De er lykkelige i Frankrike.

De er lykkelige i Sverige.  De er lykkelige i USA.

De er lykkelige i Tyskland.  De er lykkelige i Norge.

Og de er lykkelige til og med i Israel.

Arabere er lykkelige i nesten alle land som ikke er arabiske/muslimske.  Og hvem som får skylden?

Inspirert av et innlegg av Andrew Frost

Palestinakomiteen sin feiring av 26. november

Norge 1941-1942.  Etter måneder med frykt og forfølgelser ble jødene som ikke greide å rømme til Sverige, arrestert av norsk politi.  26. november 1942, ble 532 menn, kvinne og barn i alderen 4 måneder til 81 år ført om bord i fangeskipet «Donau» som lå fortøyd på Vippetangen i Oslo. Skipet seilte ned til Stettin, hvor fangene ble lastet over på tog som dro til utryddingsleieren Auschwitz.  Av totalt 771 jøder som ble deportert fra Norge overlevd kun 34.

En Palestina uten Israel

Dette var en del av den Nazi-tyske planen om å rense verden fra “den jødiske plagen”.  Nordmenn flest var likegyldige og mange samarbeidet villig med tyskerne.  Nordmenn demonstrerte ikke for sine jødiske medborgere.  Det var ingen boikott eller flotiljer for å vise støtte til jødene.

69 år senere skal norsk organisasjon “Palestinakomiteen” markere dagen med boikott av Israelske varer som selges i Norge.  Boikott av jødiske varer er ikke en ny oppfinnelse og Palestinakomiteen følger en lang antisemittisk tradisjon.  Organisasjonen skjuler ikke sine intensjoner, og på en av sine banner viser organisasjonen et kart av “Palestina” uten Israel – uten jøder.

Israel, jødenes eldgamle land som har blitt en nødhavn for jødene som har flyktet fra jødeutryddelsen i Europa og overlevd forfølgelsene i arabiske land.  Til tross for terror og krig er Israel i dag et blomstrende land som viser veien når det gjelder demokrati, høyteknologi, jordbruk, kultur og my annet.  Araberne som bor i landet har det bedre enn de fleste arabere i arabiske land.

Antisemittismen forsvant aldri fra Norge, men etter krigen var det mange nordmenn som sympatiserte med jødene og støttet oppbyggingen av et nytt demokratisk land i Israel.  I de siste 30 årene har den økte muslimske befolkningen i Norge, kombinert med anti-israelsk propaganda i media, skapt en ny grobunn for jødehat.  Flere nordmenn har oppdaget sine antisemittiske røtter og støtter i dag den “palestinske kampen” noe som i praksis betyr utslettelse av den jødiske staten.

Det er få nynazister i Norge i dag, men de har sine etterfølgere når det gjelder “jødespørsmålet”.  Venstresosialistene med sin tradisjonelle støtte til terrorregimer, og muslimene med sin kulturfestede antisemittisme vil igjen rense verden fra “den jødiske plagen”.

Naken for frihet

Egyptisk blogger Aliaa Elmahdy har publiserte på Internett et bilde av seg selv
stående naken, kun ikledd  svarte høye strømper og røde sko. 

Dette ble gjort som en protest mot undertrykkelse av kvinner i Egypt og manglende ytringsfrihet i det muslimske samfunnet.

Reaksjonene var mange.  De Egyptiske revolusjonsbevegelsen 6. april erklært at de ikke aksepterer ateister i bevegelsen, og at Elmahdy ikke er en medlem.  Myndighetene har fått flere klager og Elmahdy risikerer en straff.

I Israel følger folk nøye med det som skjer i Egypt.  Israelere håper på en utvikling av demokrati i Egypt, men er klar over at en slik endring kan ta lang tid.  Samtidig frykter mange at islamistene kan ta makten, noe som kan true Israel og fredsavtalen mellom landene.

Israelerne vil gjerne støtte egypterne i sin kamp for frihet og demokrati.  En gruppe på 40 jenter i Tel-Aviv bestemte seg for å vise sin støtte til Aliaa Elmahdy ved å ta et gruppebilde – nakne.  Men i motsetning til Elmahdy torde ikke de israelske jentene å vise seg HELT nakn og skjulte seg bak et “kjærlighet uten grenser” banner.

 Diktatur har muligens en bedre avkledningseffekt enn demokrati…

På vei tilbake…

Og på veien tilbake husk å bombe UNESCO kontoret i Ramala

Det Internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har kommet med en rapport om det Iranske atomprogrammet.  Rapporten inneholder flere indikasjoner på at Iran arbeider med utvikling av en atombombe.  Dette er gammelt nytt for amerikanske og israelske etterretningsorganisasjoner som har hevdet dette i flere år.  Iranske ledere benekter påstandene, men samtidig gjør de det klart at de har som mål å utslette staten Israel, og de har utviklet raketter som kan bære en atombombe til Israel.

Media i Israel har skrevet mye i det siste om mulighet for et Israelsk angrep på de Iranske atominstallasjonene.  FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) har nylig tatt “Palestina” som medlem i organisasjonen.  Dette irriterte mange i Israel.  Den israelske avisen Haaretz hadde en karikatur som viser Israels statsminister Netanyahu hvor han sier til jagerpilotene: “Og på veien tilbake husk å bombe UNESCO kontoret i Ramala”.

UNESCO likte ikke karikaturen og innkalte Israels ambassadør i FN til et møte der Israel ble refset for “å sette livet til UNESCO ansatte i fare”.  Ambassadøren prøvde å forklare det med demokrati, pressefrihet og ytringsfrihet, men FN organet forstår tydeligvis ikke slike ting, for ikke å snakke om humoristisk sans…

Legging og rydding av miner

På samme dag som TV-aksjonen i Norge samlet inn millioner av kroner for minerydding, fortsatte syriske soldater å legge miner langs grensen til Libanon, Tyrkia og Jordan.  Norsk Folkehjelp som har fått de 210 millionene som ble samlet inn, protesterer ikke mot det som skjer i Syria.  Organisasjonen er opptatt med å støtte den palestinske kampen mot Israel og kommer sikkert til å nyte godt av pengene.  De har en stor administrasjon å finansiere, og flere palestinske terrororganisasjoner å støtte.  Det gjenstår å se hvor mye av pengene som faktisk vil gå til det erklærte formålet – minerydding.

I følge Debkafile arbeider syriske minerleggere langs den nordlige side av Yarmouk elven som grenser til Jordan.  Langs den libanesiske grensen ble miner lagt nær de nordlige libanesiske landsbyene Knaysseh og Al-Hnayder og på begge sider av grensen nær Heet og Buwayt.   Langs den tyrkiske grensen, arbeider  syriske mineleggere på Idlib og Jebel Zawayeh regionene.

Disse handlingene har som mål å styrke grensen mot mulig militær intervensjon av arabiske eller NATO-tropper.  Minefeltene skal også gjøre det vanskeligere for tyrkisk støtte til opposisjonelle krefter i Syria og hindre desertører og andre å flykte over grensen.

Syrias diktator Bashar al-Assad er mer desperat nå etter Muammar Qaddafis voldelige død i Libya.  Han fortsetter med å knuse all opposisjon med jernhånd og det er rapportert på over 3000 drepte hittil i opprøret, og tallene stiger daglig.

Opposisjonelle i Syria ber FN og NATO å gripe inn for beskytte sivilbefolkningen i Syria mot de brutale overgrepene.   Men det virker som om det internasjonale samfunnet ikke har det travelt med å blande seg inn så lenge det er arabere som dreper sine egne.  Fredsaktivistene i Europa demonstrerer ikke.  Fagforeninger boikotter ikke, og sosialistene i Norge sender ikke flotiljer for å redde det syriske folket.

Assad har tidligere erklært at hvis Nato eller andre fremmedmakter angriper landet, vil Syria “ikke trenge mer enn 6 timer for å overføre hundrevis av raketter og missiler til Golanhøgda og skyte dem mot Tel Aviv”.  I et nylig intervju med The Sunday Telegraph sier Assad at en fremmed innblanding i landet vil “sette hele regionen i flammer“.  Dette er ikke overraskende og stemmer godt med den arabisk “tradisjonen” om å angripe Israel for å avlede oppmerksomheten fra interne problemer.

Siste bilde med Gaddafi

Etter at Gaddafi ble tatt til fange, ble han lynsjet av opprørene. Hans lik ble deretter oppbevart i et lagerrom for kjøtt.  Mange libyere står nå i kø foran kjøttlageret for å se diktatoren for siste gang, og for å bli fotografert med liket.  Det er ikke mange måneder siden de samme folkene hyllet diktatoren som har styrt Libya i 42 år.

Dette viser ikke bare Libyerne sin skiftende lojalitet, men også noe av den arabiske mentaliteten.  “Menneskerettigheter” er et begrep som oppfattes ganske annerledes i de arabiske landene enn det vi har vant til i vesten.  Det samme gjelder “demokrati”.

Om det er noen som tror på at det kommer demokrati til Libya etter Gaddafi styret  – må de tro om igjen.

Hva har dette å gjør med Israel?
Den arabiske tradisjonen og grunnverdiene har mye å gjøre med konflikten mellom araberne/palestinere og Israel.  Og det er det som er så vanskelig for oss nordmann å forstå.  Kan du tenke deg jøder som lynsjer sine tidligere leder, eller som står i kø for å bli fotografert med et blodig lik? – selvfølgelig ikke!  Og hvorfor det? – fordi jødene i Israel (og ellers i verden) har omtrent samme grunnverdier (menneskerettigheter, demokrati, moral osv.) som vi i vesten.

Konflikten i Midtøsten handler hovedsakelig IKKE om et lite landområde, men om grunnverdiene til folket som bor der.

Antisemittisme på vei inn i norske skoler

Jødehat har økt betydelig i Norge i de siste årene.  Konflikten mellom Israel og palestinere er en hoved årsak til det.

Mange i Norge forstår ikke forskjellen mellom en legitim kritikk av staten Israel og anti-jødisk ytringer.  Når arabere eller muslimer dreper/massakrerer andre arabere/muslimer veker dette lite reaksjon i Norge og mange ser på det nesten som noe “naturlig”.  Men når jødene i Israel er involvert i politisk uenighet eller vold, da blir Israel (underforstått – jødene) karakterisert som “brutale”, “mordere”, “nazister” osv.

Israel er (fremdeles) det eneste demokrati i Midtøsten med menneskerettigheter og verdigrunnlag som ligner det i Europa.  Arabere/palestinere holder seg til menneskesyn hvor kvinner er mindreverdig, homofili er kriminalt og menneskerettigheter som betyr noe helt annet enn det som er vanlig hos oss.  Likevel tar mange i Norge side med palestinere i sin kamp mot Israel.

Avisen Budstikka beskriver 19. november en utstilling ved Nesbru videregående skole som kan ikke karakteriseres som noe annet en antisemittisk.  Ifølge assisterende rektor Dag Brustad “reflekterer utstillingen mye av det som er den norske offisielle holdningen” og han er sikkert rett i det.  Men er dette en grunn for å fremme antisemittiske holdninger i en norsk skole?  Prosjektet som innebærer flere andre pro palestinsk aktiviteter støttes av Kirkens Nødhjelp som er kjent for sin anti-israelske og ant-jødiske holdning.

Skal vi akseptere at våre barn blir oppdratt til jødehat i norske skoler slik som det var i våre foreldre- og besteforeldres tid?

Israel er som Nazi-Tyskland – i følge Dagbladet

Dagbladet fortsetter med sin anti-jødisk “tradisjon” og publiserte  18. oktober en karikatur som er tegnet av Finn Graff som illustrerer Gaza som en konsentrasjonsleirer og dermed Israel som Nazi Tyskland.  Det er dermed forståelig at den lille jødisk menighet i Oslo reagert på det og lederen Ervin Kohn skriver i Vårt Land 20. oktober, bl.a. at “Det er vanskelig å forstå Dagbladets tegner Finn Graffs agenda på annen måte enn at han ønsker å klistre nazistempelet på Israel”. 

Dagbladet og sin karikaturtegner lar ikke seg bli forvirret av fakta.  På samme dag som Israel startet løslatelse av 1027 dømte terrorister mot en ung israeler som ble kidnappet av palestinerne i Gaza, sammenligner avisen Israel med Nazistene!

Etter palestinernes krev at ingen israeler skal oppholde seg i Gaza strippen, flyttet i 2005 Israel alle de jødiske bosettere og soldatene ut av Gaza.  Tiltros for de mange raketter og terrorangrep mot landet, tillater Israel overføring av drivstoff, strøm, mat og mye annet til Gaza.

Dette viser at den israelsk humanitær- og menneskelig holdningen til sine fiender er uten sidestykke i verdenshistorie.  Mens palestinerne helliggjør terror og døden, setter Israel menneskeliv i høysete.  Forhold til menneskeliv er 1 til 1027 for israel.  Likevel velger Dagbladet å fremstille Israel som bøddelen og palestinerne som de uskyldige ofrene.

Palestina og julenissen

På Ordet Fritt i Romsdals Budstikke (6. oktober 2011) ønsket Anne Felde velkommen til et nytt land – “Palestina”.  Hun og andre Palestina-venner tror på en ny arabisk/palestinsk stat som  skal leve i fred med sine naboer.  Mine barn tror også på julenissen, og gleder seg hvert år for å få presanger fra ham.  Dessverre så tror de voksne på noe annet, men hvem kan si hvem som har rett?  Julenissen er veldig real for de naive sjeler som tror på den.

En del Palestina-venner er ikke så naive og vet godt at målet med den “palestinske kampen” er utslettelse av staten Israel.  De tror på det palestinerne sier og gjør, men håper at de vil endre seg.

Det er mulig at Anne Felde virkelig tror at araberne som bor på Vestbredden og Gaza vil nøye seg med disse områdene, og er innstilt på å leve i fred med sine jødiske naboer.

Det er mulig at hun ikke har lest grunnlovene til Hamas (som styrer Gaza) og PLO (den største palestinske organisasjonen) som kaller til utslettelse av Israel og drap av jødene som bor der.  Det er mulig at hun ikke har hørt om de daglige terrorangrepene som hennes muslimske venner utfører mot jødene i Israel.  Angrep som har kostet flere tusen jøder og Israelere livet.

Det er mulig at Felde ikke har sett Fatah sentralkomitemedlem Abbas Zaki som sier i et TV intervju til Al-Jazeera 23. september, at en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza er kun FØRSTE TRINN i frigjøringen av helle Palestina (fra Jordan-elven til Middelhavet).

Det er mulig at hun ikke har lest palestinske skolebøker eller sett kartet av Palestina som brukes av araberne på Vestbredden og Gaza – staten Israel er ikke tegnet på dette kartet!

Det er mulig at hun ikke vet at Palestinerne krever at 5 millioner av dem skal bosette seg i Israel og ikke i “Palestina” og at jødene ikke skal ha lov til å bo på områder som blir “frigjort”.  Hun vet også muligens ikke at araberne har 21 selvstendige stater fra før, som dekker et område på mer enn 13 million kvadratkilometer, mens jødene har kun 1 stat som er ikke større enn et norsk fylke!

Det er mulig at Anne Felde tror på julenissen.  Jeg kunne ønske at julenissen var virkelig og at vi alle kunne leve i fred i et slikt fantasiland.  Dessverre så er ikke virkeligheten så snill og enkel, og ingen FN resolusjon vil skape en palestinsk stat eller fred.  Freden vil komme kun når araberne/palestinerne aksepterer retten jødene har til å bo i dette område.

Hva vil palestinerne?

Palestina supportere i Norge tror at palestinere vil ha en egen stat i “1967 grenser” dvs. på Vestbredden og Gaza.  Men uttalelser fra palestinske ledere viser noe helt annet.

Fatah sentralkomiteen medlem  Abbas Zaki sier i et intervju til Al-Jazeera 23 september 2011 følgende:  “Når vi sier at løsningen skal være basert på 1967 grensene, vet president Abbas og alle forstår at målet kan ikke nås på et trekk.  Hvis Israel trekker seg ut av Jerusalem, evakuere de 650 tusen bosettere (fra Vestbredden) og rive ned muren, hva vil skje med Israel da? – det vil bli slutten på den (på staten Israel)… Hvem er de som er sint nå? – Det er Netanyahu, Liberman og Obama… alle disse drittsekkene.  Vi må være glad at Israel er sint.  Hvis vi sier at vi ønsker å utslette Israel…det er for vanskelig.  Det er ikke akseptabelt å si det slik.  Si det ikke ut i verden, hold dette til deg selv…”.  Dette kan ikke misforstås også hvis du er en naiv venn av palestinerne.

En slik uttalelse er ikke noe nytt.  PLO grunnlov og Hamas grunnlov, samt uttalelser (på arabisk) fra andre palestinske ledere gjør det klart at palestinerne slås for å utslette staten Israel og ser for seg en stor Palestina på helle område mellom Jordan elven og havet.

Norske kunstnere satser på antisemittisme

Antisemittisme har alltid vært en oppskrift for suksess blant mislykkede politikere og kunstnere.  I den arabiske verdenen er anti-jødiske konspirasjonsteorier helt vanlig og akseptert.

I Norge, som har en lang anti-jødisk tradisjon, ble antisemittismen dempet kraftig etter andre verdenskrig, men i de siste 20 årene har den økt betydelig.  Det er i dag ikke uvanlig at venstreorienterte politiske ledere kommer med anti-israelske og til dels antisemittiske uttalelser.

Ett av maleriene på ”Terra Sancta” utstillingen

Norske kunstnere er også påvirket av den ensidige norske mediadekningen av konflikten i Midtøsten og produserer, i de senere årene, flere og flere antisemittiske ”kunstverk”.

For noen måneder siden turnerte maleren Håkon Gullvåg med sin utstilling ”Terra Sancta” i flere arabiske land.  Maleriene som fremstilte Israel og jødene som blodtørstige bødler ble godt mottatt av det arabiske/muslimske publikummet.

Filmregissør Vibeke Løkkeberg lagde i 2010 filmen “Tears of Gaza” som beskriver lidelsene til mennesker under krigen i Gaza i 2009.  Men filmen viser ikke terrorfrykten og lidelsene til de israelske innbyggerne som bor i nabolaget til Gaza.  Filmen viser heller ikke lidelsene som Gaza-innbyggerne lider fra Hamas- og andre terrororganisasjoner som opererer i Gaza.  Nei da, filmen skal vise, hvor grusomme er de israelerne som slår tilbake mot Hamas.

Skolebøker med hets mot jøder brukes i dag i de palestinske områdene og i andre arabiske land.  I Norge har vi fått nå en ny ”barnebok” skrevet av forfatteren Hans Sande som fremstiller israelere/jødene som slemme mennesker som mishandler de snile palestinerne.  Det er kun den modige norsk sjørøverpappa som greier å hjelpe palestinerne.  Boken er teknisk sett et mesterverk i utspekulert politisk propaganda rettet mot uskyldige og kritikkløse unge sjeler.

En oppkonstruerte demoniserende beskrivelse av jøder som de utspekulerte, rike og grådige vesener som utsuger de svake og fattige, er et budskap vi kjenner godt fra europeisk og arabisk litteratur.  Nå viser norske kunstnere at de også kan bruke dette trikset for å tjene penger.

“Israel er den store taperen i Midtøsten”… i følge NRK

NRK-journalisten Kristian Aanensen lar seg ikke forvirre av fakta angående forhold mellom Israel og Tyrkia.  I et intervju med 2 norske “eksperter”  skriver han bl.a. at “Det at Israel nå lanserer sin støtte til PKK virker på meg som en desperat handling for å true Tyrkia”.  Journalisten ignorerer faktumet at dette bare er et RYKTE og ikke en offisiell israelsk politikk.

Årsaken til bruddet var, i følge “eksperten” Pinar Tank, at “Israel nektet å beklage drapene på ni tyrkiske statsborgere under den dramatiske bordingen et sivilt skip på vei til Gaza i mai i fjor”.  Ikke et ord om den FN-bekreftet lovlig blokaden av Gaza og de voldelig muslimske aktivistene som angrep de israelske soldatene på båten Mavi Marmara i fjor.

For å heve seg i den muslimske verdenen prøver Tyrkias statsministeren Erdogan å være en King-Kong…

Her er et åpent brev til NRK jornalisten:

Hei Kristian Aanensen

Viser til din artikkel “Israel er den store taperen i Midtøsten“ i NRK nett 12.9.2011

NRK har lang tradisjon med å vinkle begivenheter i Midtøsten til å se ut som om det er Israel som er skyldig/taper/aggressor/brutal…osv.  En tradisjon som tar lite hensyn til FAKTA og mer hensyn til å være politisk korrekt.  Så slik sett følger du fint NRK-linjen og artikkelen din er absolutt politisk korrekt.  Men hva med FAKTA, eller virkeligheten om du vil?  Du siterer 2 selverklærte “eksperter” som også følger “norsk tradisjon” med å vinkle alt mot Israel.  HVORFOR siterer du ikke noen som vet mer om Israel og kan forklare andre vinklinger av begivenheter?   Jeg kan gi deg en lang liste hvis du ikke kan finne slike personer selv.

Det er flere faktafeil og mangler i artikkelen, men jeg skal peke på kun 2 punkter:

1. Du siterer Pinar Tank som sier at “Det at Israel nå lanserer sin støtte til PKK…”.  Hvis du ville ha sjekket litt nærmere ville du ha oppdaget at Israel overhode ikke lanser noen slik støtte!  Riktig nok finnes det rykter at Israels utenriksminister har slike planer, men disse ryktene ble aldri bekreftet og uansett så er det ikke offisiell Israelsk politikk.
2. Du siterer Tank som sier at “siden AKP kom til makten i 2002 har de to vennene stadig glidd lenger og lenger fra hverandre, og det toppet seg i 2010”.  FAKTA er at det har “toppet seg” for bare noen dager siden (2011) når Tyrkia sendte den israelske ambassadøren hjem, kuttet ut de økonomiske forbindelser og truer med diverse aksjoner mot Israel.  Det er usikkert om det er den “toppen” som Tank prøver å finne.  At “de to vennene stadig glidd lenger og lenger fra hverandre” er det ikke noe tvil om, men “Ekspertene” dine har tydeligvis ikke forstått helt at aggresjonen mot Israel og forverring av forholdet har lite med Israel å gjøre, og mer med islamisering av Tyrkia og ambisjonene som landet har i den arabiske/muslimske verden.

At “Israel er den store taperen i Midtøsten” er uten tvil en imponerende overskrift som kan hjelpe NRK med å sverte Israel, men den har lite å gjøre med å beskrive begivenheter eller de kompliserte forhold i Midtøsten.

Kristian Aanensen, jeg skriver dette til deg med håp om at det fremdeles finnes journalister i NRK som bryr seg om FAKTA og VIRKELIGHET mer enn å være politisk korrekt og følge den norsk/NRK anti-israelske linjen.

Angrep på Israels ambassade i Egypt

Etter flere dager med anti-israels propaganda i egyptisk media har en egyptisk mobb på flere hundre angrep den israelske ambassaden på fredagskveld (9.9.2011).   Etter å ha revet ned sikkerhetsmuren rundt bygget, kom de seg inn i selve ambassaden.  Mobben har brent den israelske flagen og prøvde å lynsje de få ansatte som var inn i bygningen.  Etter press fra Israel og USA har egyptiske sikkerhetsstyrken reddet israelerne fra bygningen.

Og HVA SKRIVER NORSKE MEDIA (Aftenposten, VG, Dagbladet og NRK)?  De skriver at “Denne handlingen viser det sinnet og den frustrasjonen som unge, egyptiske revolusjonære føler overfor Israel…” og presiserer det en påstått egypter sa at “Det er flott at egyptere sier de vil gjøre noe og faktisk gjør det…”.

Med andre ord, norske media forteller oss at ”revolusjonære ungdom” gjør det riktig med å angripe, brenne og lynsje israelere (jøder?)!  Skrev norske media det samme når den Norske ambassaden i Syria ble angrepet i 2006?

En dag senere fordømte Jonas Gahr Støre angrepet.  Media har knapt nevnt dette.
Hurra for den “arabiske våren”…

Hvem som har stått bak Anders Breivik

Ikke overaskende har “menneskerettighets” anti-israelsk organisasjoner I Norge og ellers I verden, peker på Israel som den som har stått bak Breiviks massakre 22. juli. Det kunne ha kanskje vart et artig innslag hvis det ikke var for at mange faktisk tror på slike latterlige påstander. 

På den andre siden har jeg en mye bedre teori om hvem som er stått bak denne udåden. Først må vi se på hvem som faktisk tjener på massakren. Terrorangrepet førte til at Arbeiderpartiet har blitt mer populært og har gått høyt opp i siste meningsmåling. Samtidig har salg av blomster i Norge økt dramatisk og slår alle tidligere rekorder. Konklusjon er enkelt: det er Arbeiderpartiet styrt blomsterkartellet som har inspirert og støttet Anders Breivik.

Den første president av Palestina

I dag, 8. juni 2011, fikk Kåre Willoch et palestinsk pass som takk for sin innsats for palestinere.  Innsats som har bestått, stort sett, av sverting av staten Israel og skjulte antisemitiske kommentar.

Kåre Willoch får et palestinsk pass

Det er mye som tyder på at i september kommer FN til å stemme for en palestinsk stat.  Største problem for palestinere i denne sammenhengen er å finne en president som er akseptert både av Hamas og av Fatah.  En president som kan samle det palestinske folket og føre dem videre i deres kamp (for å utslette staten Israel).

Willoch er uten tvil den rette mann for jobben.  Han har lang erfaring som politiker og flere år som statsminister.  Han er populær blant tilhengere av Fatah, Hamas og de andre palestinske fraksjonene.  Han er gammelt nok, flink med å smile og kler seg bra i en dress.

”Men han er ikke palestiner” vil du kanskje tenke – dette er ikke noe problem.  Willoch er like mye ”palestiner” som det fleste andre palestinere.  Nemlig, hans besteforeldre kommer heller ikke fra Palestina.

Det største problemet kan være manglende skjegg.  Men med litt improvisering (løsskjegg?) kan også dette problemet løse seg.  Et annet mulig problem kan være at Willoch hittit ikke har benektet jødeutryddelsen under den andre verdens krig.  Dette kan også løses så snart han lærer seg arabisk og kan snakke til sine nye landsmann på deres eget språk.

Kåre Willoch kan bli en populær palestinsk president.  Han er flikt til å snakke med store ord som er helt meningsløs.  Han er konservativ og vil gli inn i den muslimske staten uten store problemer.  Og viktigs av alt – han liker ikke jøder, ikke den type jøder som vil leve i egen stat og som er villig til å forsvare seg.

Jonas Gahr Støre og retten til selvforsvar

Støre demonstrerer hvordan Israelere skal forsvare seg

Støre har tydeligvis glemt at 7. februar 2006 har norske soldater i Afghanistan åpnet ild mot “ubevæpnet demonstranter” som prøvde å storme inn i ISAF-leieren i Meyanmeh.  Resultat var 4 drepte og 18 sårede “sivile” afghanere.  Ingen i Norge protesterte da for drap på “ubevæpnede demonstranter”.

Støre vet sannsynligvis ikke heller at norske soldater har flere ganger drepte sivile både i Afghanistan og i Libya.  Men det som er åpenbart tillat for våre soldater (å forsvare seg eller å krige mot terrorister) – er ikke akseptabel for israelske soldater…

NRK og Syria feirer 1967 krigen

Med bakgrunn i det folkelig opprøret i Syria er NRK normalt skeptisk til informasjonen som kommer fra det syrisk regimet.  Syriske myndigheter har utelat å reportere om drepte demonstranter som demonstrere mot diktaturregimet i landet, mens opposisjonelle kilde melder om ca 1200 drepte hittil i demonstrasjonene.

"Fredelig demonstrasjon"

Men søndag 5. juni var det annerledes.  Da var NRK raskt med å rapportere, ord for ord, det de syriske myndighetene sa.  Hvordan har påliteligheten til det syriske regimet endret overnatten?

Ja, 5. juni er datoen for starten på ”6 dagers krigen” mellom araberlandene og Israel.  Dagen markerer kanskje det største nederlaget araberne har hatt i sin forsøk med å utslette den jødiske staten.

I år, med det syriske myndighetene oppfordring, har hundrevis av syrere st ormet grenen til Israel.  Til tross for en rekke advarsler, både muntlig og med varselskudd i lufta, fortsatte mobben med å nærmere seg grensen.  Angriperne som prøvde å rive gjerdet ble skut på beina.

Det statlige syriske nyhetsbyrået SANA var raskt med reportering om ”fredelig palestinske demonstranter” som ble angrepet og ”slaktet” av de barbariske israelske soldatene.  NRK var ikke sent med å gjengi disse ”nyhetene” både på TV og på Internett.  ”Israel har angrepet palestinske demonstranter og 20 ble drept” og programleder på NRK TV spør kommentatoren ”hvorfor angrep de israelske soldatene demonstrantene?”.

Det er nesten unødvendig å nevne at NRK ikke har referert til de viktigste årsakene til det syriske angrepet eller til noe av det som ble sagt av Israels myndighetene.  Og slik drives det en ”balansert og seriøs journalistikk” i Norge.

Vil FN erklære en palestinsk stat i september 2011?

For noen dager siden snakket Israel statsminister Netanyahu til den amerikanske kongressen.  Bl.a. sa han at konflikten i Midøsten handler ikke om en palestinsk stat men om den jødiske staten.  Hvis palestinerne aksepterer den jødiske staten vil det bli enkelt å finne en løsning for en palestinsk stat.

1)    FN erklæring

• De fleste land i verden støtter i dag kravet om “2 stater til 2 folk”, og et stort flertall i FN vil sannsynlig støtte en erklæring som anerkjenner en palestinsk stat, muligens i de såkalte “1967 grensene”
• “1967 grensene” er et misvisende begrep.  Som regel refererer det til våpenhvile-linjene på Vestbredden og Gaza etter krigen i 1948-49.  Våpenhvile som ble forhandlet med Jordan og Egypt.  I dag har Israel fredsavtaler både med Egypt og med Jordan, noe som innebærer avtalte og anerkjente grenser.  Dermed har våpenhvile-linjene kun en symbolsk verdi.
• “2 stater til 2 folk” støttes av de fleste i verden (inkludert mange i Israel). Men er det sant og vil dette føre til slutt på konflikten? Og hvordan tolker palestinerne dette.

2)    Historie

• Palestina er navnet Romerne ga til et område på østlige delen av Middelhavet for 2000 år siden.  Dette område som hadde flere navn fra før: Eretz-Israel, Zion, Judea og Samaria, var en kjerne område til jødene i 4000 år og ingen forvridning av historie vil viske dette.
• I de 19 århundre var område under tyrkisk styre, i stor grad, øde og forlat.  Det var kun små bosettinger av muslimer, kristne, jøder og andre som bodde der (estimert 100-400 tusen).
• Palestinerne som er et felles navn til mange grupper mennesker med forskjellige opphav, “ble til et folk” kun for ca 43 år siden (etter krigen i 1967).  Før det var de Jordanere og Egyptere, og før det var de nomader / beduiner og arbeidsinnvandrere som kom til den engelskstyrt palestina fra nabolandene.

3)    Dagens situasjon for palestinerne

• Det er 10 to 11 millioner arabere i verden i dag som betrakter seg selv som “Palestinere”. Mer en halvparten av disse ble født i andre land og har aldri vært i Vest-Palestina.
• En selvstyrt Palestinsk område i Gaza (Hamas).
• En selvstyrt Palestinsk område på deler av Vestbredden (Fatah).
• Palestinerne ser på de jødiske bosettinger på Vestbredden som hoved hindring til en .palestinsk stat.  Andre hindringer er: Jerusalem og etterkommere til flyktningene .
• Frustrasjon over 18 år forhandling med Israel uten å oppnå mer enn et begrenset selvstyre.

4)    Dagens situasjon i Israel

• Et Vestlig orientert moderne demokrati med høy levestandard og respekt for menneskerettigheter.
• Netanyahu regjering er den mest høyreorientert/nasjonalistisk regjering i Israelsk historie.  Noe som representerer en holdningsendring blant jødene i landet.  Endring som er påvirket bl.a. av økende andel av religiøse jøder i landet og mistillit til araberne.
• Økende muslimsk befolkning som til en vis grad identifiserer seg med palestinerne.
• Frykt pga. krigstruslene fra Hizbollah i Libanon, Hamas i Gaza og fra Iran.
• Frustrasjon at verden forstår ikke den situasjonen landet befinner seg i.
• Mange i Israel støtter en (fredelig) palestinsk stat for å unngå arabisk flertall i landet, men vil ikke inngå et kompromiss når det gjelder deres sikkerhet og retten til å leve i en jødisk stat (ingen palestinsk “vende tilbake”).

5)    Ønsker virkelig palestinere en egen stat?

• De kunne ha fått en egen stat i 1948 hvis de ville ha akseptert FN resolusjonen.
• De kunne ha fått en egen stat i 1967 etter at Israel har tatt tilbake disse områdene som var okkupert av Jordan og Egypt
• De kunne ha fått en egen stat ved Camp David forhandlinger i 2000
• De kunne ha fått en egen stat etter forhandlingen med Olmart i 2008

6)    Så hva vil palestinerne?

• Når palestinske lederne snakker til sine egne er hoved budskapet at de vil ha ALT fra Jorden elven til Middelhavet.  Jødene (og til dels også kristne) har ikke plass der.
• Dett budskapet deler ikke bare av Hamas men også av mange i Fatah, blant arabere i nabolandene og blant muslimer over hele verden.
• Palestinske og arabiske barn lærer på skolen at landet tilhører dem, og at jødene må drivs ut av hele område.

7)    Er palestinerne klar for å drive en selvstendig stat?

• Økonomisk – Korrupsjon, stor arbeidsledighet og avhengighet av internasjonal bistand.  Stor vekst og mye bedre situasjon på Vestbredden pga. samarbeidet med Israel.
• Geografisk – 2 eller 3 separate områder uten avtalte grenser
• Sikkerhet – flere terrororganisasjoner og omfattende terrorvirksomhet i Gaza.  Rolig situasjon på Vestbredden som resultat av samarbeidet med Israel.
• Splittelse mellom Hamas og Fatah og andre fraksjoner.
• Menneskerettigheter – brytes på systematisk måte, inkludert rettighetene til kvinner.
• Alt dette betyr ikke at de kan ikke etablere og bygge opp en selvstendig stat, men det gjør det vanskelig.

8)    Har palestinerne RETT til egen stat?

• Mange folkegrupper i verden har IKKE en egen stat (samene, sigøynere eller muslimene i Norge).
• Palestinere som er arabere har 21 selvstendige stater fra før.
• Felles historie/skjebne i de siste 63 årene forsterker følelsen at de har en slik RETT.
• Palestinsk stat kan være en del av en politisk løsning til konflikten, uten hensyn til RETTEN.

9)    Mulige konsekvenser av en FN erklæring

• De-legitimering av staten Israel og økende internasjonal isolering og boikott.
• Terror- og krigshandlinger mot Israel.
• Samling av palestinerne kan føre til moderering av deres krav (eller omvendt).
• Økende splittelse mellom Hamas og Fatah og kampen om kontroll over “Palestina”.
• Israel annektering av deler av Judea og Samaria (Vestbredden).
• Større press kan tvinge partene tilbake til forhandlingsbordet.
• Vil FN erklæring føre til en palestinsk stat? – Nei, ikke uten en avtale med Israel.

A Tour of Palestine, C.E. 1696

A recent visit to Huber’s antiquarian bookstore in Budapest, Hungary, yielded a veritable time-machine: A large volume (in Latin), published by Brodelet in 1714, entitled Palestina ex monumentis veteribus illustrate, which documents a survey of the Holy Land made in 1695 by its author, Hadriani Relandi.  Relandi was eminently qualified to conduct this exhaustive  survey: He was a geographer, cartographer and a polylinguist, possessing – in addition to the European languages – full command of Hebrew, Arabic and classical Greek.  His journey encompassed 2500 sites mentioned in the Bible, Mishna and Talmud. 

He began by mapping Eretz Israel, employing plane-table topography, triangulation and a sextant for an extremely accurate map (relandi map.jpg). He then identified each and every site mentioned in the Bible, Mishna and Talmud with the source of its name.   If it was a Jewish source, he quoted the appropriate text from Scripture. If the place name was Roman or Greek in origin, he supplied the source for those. He also conducted a census of each such habitation, with the following data:

1.   Not one place in Eretz Israel has a name that originates in Arabic.  Place names are Hebrew, Greek or Roman (Latin), that were given meaningless Arabic derivations. Akko, Haifa, Yafo, Nablus, Gaza or Jenin have no meaning in Arabic, and city names like Ramallah, Al-Khalil and Al-Quds lack historic or philological Arab roots. In 1696, the year of the survey, Ramallah was called Bt’ala (=Beit-El), Hebron was Chevron, and the Cave of the Machpela was Al-Khalil, Arabic for patriarch Avraham.

2.   The country was a wasteland. Its few inhabitants were concentrated in cities like Jerusalem, Acre, Safed, Jaffa, Tiberias and   Gaza. Most of the city folk were Jewish or Christian, and only a few Muslims, usually Bedouins. Nablus (Shechem)was an exception, home to some 120 Muslims and 70 Shomronim (Samaritans). Natzeret (Nazareth), capital of the Galilee, was inhabited by 700 Christians. Some 5000 people lived in Jerusalem, most of them Jews. Interestingly, Muslims are mentioned only as nomadic Bedouins, who served as seasonal agriculture and construction workers. The population of Gaza was equally divided between Jews and Christians. The Jews raised grapes, olives and wheat crops (Gush Katif), while the Christians were occupied in commerce and transportation of goods. Safed and Tiberias also had Jewish communities, but the only occupation mentioned is fishing in the Sea of Galilee. A city like Um-al-Fahm, for example, is mentioned as a small village consisting of 10 Christian families, with a small Maronite church.

3.   Relandi’s book completely refutes post-modern theories about a Palestinian nation or a “Palestinian tradition”, and reinforces Jewish ownership of the land, to the total exclusion of the Arabs, who even stole and adopted the Latin name of Palestine. 700 years of Arab rule in Spain, for example, have left a real cultural Moorish legacy of literature, architecture, engineering, medicine and the like. Andalusia and Guadalajara are undeniable facts, whereas in Israel, there is nothing that is Arab: no city names, no culture or art, no history, and no evidence of Arab rule. There is only a legacy of violence and robbery of the Jews’ promised most sacred land.

There is no Palestinian nation, there never was one, and there may never be one.

By Avi Goldreich