Taruds Blogg

Israel, Norge og palestinere – إسرائيل والنرويج والفلسطينيين – ישראל, נורבגיה והפלסטינים – Israel, Norway and the palestinians

Ingen rett til å vende tilbake

Posted by Tarud den 28.01.2012

Har alle flyktninger "rett til å vende tilbake"?

Er det vanlig at flyktninger har «rett til å vende tilbake»?

Den kommende FN anerkjenning av Palestina som en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza hindrer ikke palestinerne i å fortsatt kreve ”retten til å vende tilbake“ for 5 millioner mennesker.  Ikke bare flyktningene, men også deres etterkommere.  Og ikke til Palestina, men til Israel.

Palestinerne og deres talsmenn framstiller det som en helt opplagt, udiskutabel menneskerett at de arabiske flyktningene fra 1948 (som finnes ikke lenge) skal kunne vende tilbake til sine (ikke eksisterende) hjem i selve Israel.  Det er en ganske oppsiktsvekkende påstand, ikke bare på grunn av at «flyktningproblemet» har oppstått etter en krig som arabere selv har startet.   Vi må også ta i betraktning at det finnes en lang rekke større flyktningtragedier i verden hvor flyktningene ikke har noen slik rett.

Når det gjelder de arabiske flyktningene og Israel, må man også ta hensyn til at ikke bare flyktet ca. 600.000 arabere fra Israel til arabiske land.  Men fra 1948 og i noen påfølgende år flyktet over 900.000 jøder fra arabiske land, over 600.000 av dem til Israel.  Disse menneskene har ingen andre steder å gjøre av seg enn Israel, forholdene for jøder i arabiske land at gjør det ikke mulig for dem å reise tilbake.

I følge talsmannen for FNs høykommissær for flyktninger, Rupert Colville, er det tre faktorer som forhindrer at flyktninger kan få vende tilbake til området de kom fra:
a) Tiden som er gått.
b) At den opprinnelige konflikten fortsetter.
c) Nye innbyggere har flyttet inn i områdene hvor flyktningene bodde.
For eksempel, sier Colville, vil ingen åpne opp saken om de greske flyktningene fra Tyrkia på 1920-tallet.

Jødiske- og palestinske flyktninger er ikke de eneste som ikke kan/kunne vende tilbake til områder hvor deres slekt hadde bodd i lang tid.  Her er noen eksempler:

  • Etter andre verdenskrig ble ca 14 millioner etniske tyskere flyttet mot sin vilje fra Tsjekkoslovakia, Romania, Ungarn og Polen til Tyskland. De har ikke kunnet flytte tilbake, og de har ikke fått noen erstatning.
  • I 1974 invaderte Tyrkia en del av Kypros. Som en følge av invasjonen, ble Kypros delt i to halvdeler: en gresk og den andre tyrkisk. 200.000 grekere flyttet til den greske-kontrollerte delen av øya, og 50.000 tyrkiske muslimer flyttet til den tyrkiske delen av øya.
  • I 1970 startet Saddam Hussein en 30-års-kampanje for å “arabisere” det kurdiske området. Hundretusener av kurdere ble fordrevet, og arabiske bosettere ble brakt inn i stedet.
  • Under andre verdenskrig flyktet mer enn 400.000 finner fra Karelen.
  • I 1947 flyktet mer enn 7 millioner hinduer og sikher fra Pakistan til India, og ca. 6 millioner muslimer fra India til Pakistan.  En million mennesker døde i prosessen. Det var en befolkningsutveksling, og den var ansett som rimelig i vide kretser.
  • 3-4 millioner sundanesere har flyktet i de siste årene fra hjemmene sine i Sudan.
  • Krigen i Kosovo i 1999 førte til at over en halv million serbere måtte flykte fra hjemmene sine til Serbia.

Vi må konstatere at den vanlige praksisen i verden med hensyn til gamle flyktningproblemer (særlig når det er en pågående konflikt og hvor de opprinnelige bostedene er overtatt av andre) ikke gir de palestinske flyktningene noen slags “rett” til å vende tilbake.

Palestinerne tør å sette slike urimelige krav fordi det internasjonale samfunnet alltid har behandlet dem annerledes.  Mens 100 millioner flyktninger i 120 land har ett FN organ med ca 5 tusen ansatte som behandler dem (UNHCR), så har de palestinske flyktningene (og deres etterkommere) et eget FN organ (UNRWA) som opererer fra 900 senter i forskjellige land og har 700 egne skoler.  Den har en årlig budsjett på 5,7 milliarder kr og har i dag ca. 30 000 ansatte.

Faktisk fortsetter antall palestinske flyktninger å ekspandere raskt.  Det er slik på grunn av en unik definisjon av flyktning som brukes på palestinerne.  Overalt ellers i verden er det bare de som flyktet fra sitt fast bosted er klassifisert som flyktninger, men ikke deres etterkommere.  Med hensyn til palestinerne, derimot, er flyktningstatus overført fra generasjon til generasjon.  Selv om ens barn aldri satt sin fot innenfor Israels våpenstillstanden linjer fra 1949 og er så rike som Bill Gates, er de fortsatt klassifisert som flyktninger.

Mennesker som deltar i militære aktiviteter (”som har gjort seg skyldig i en forbrytelse mot freden eller krigsforbrytelser…”) kan normalt ikke bli innvilget flyktningstatus – dette gjelder selvfølgelig ikke palestinere hvor en del av dem aktiv deltok i terrorhandlinger mot sivile jøder.

Særbehandling av palestinske flyktninger starter helt ved definisjonen av hvem som er en flyktningFN’s flyktningskonvensjon fra 1951 definerer en flyktning som en person som har flyktet fra landet han er borger i, eller som hadde sitt faste bosted i, til et annet land.  Årsaken må være ”en begrunnet frykt”.  En god del av de ”palestinske flyktningene” fra 1948-49 var ikke lovlige borgere av landet eller de var ikke fastboende der.  Mange har også flyktet internt (til Vestbredden eller Gaza) og ikke til et annet land.  Av de som flyktet til nabolandene var det en del som har rett og slett kommet tilbake til de landene de har kommet fra.  Likevel definerer FN (UNRWA) alle disse, og deres etterkommere, som FLYKTNINGER!

Noen støtter den palestinske “returrett” ut av godhjertede naivitet. Men mange andre har en annen agenda. Deres formål er ikke en løsning på den israelsk-palestinske konflikten, men ødeleggelsen av staten Israel.

Israel på sin side kan aldri akseptere det palestinske kravet, fordi flytting av 7 millioner arabere til Israel vil bety slutten av den demokratisk jødisk staten og starten av et nytt flyktningproblem med flere millioner israelske-jøder flyktninger.  Skal Norge ta dem imot og gi dem asyl?

Det er en bitter ironi at den doble standarden som det internasjonal samfunnet bruker bare har økt lidelse for palestinerne og forhindrer løsning på deres problemer.

Skriv en kommentar her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s