Taruds Blogg

Israel, Norge og palestinere – إسرائيل والنرويج والفلسطينيين – ישראל, נורבגיה והפלסטינים – Israel, Norway and the palestinians

Palestinsk propaganda i en ny drakt

Posted by Tarud den 24.05.2012

Et dokument som ble skrevet av noen palestinske prester i Betlehem i 2009 blir markedsført av kirken i Norge.  Dokumentet som blir kalt «Kairos dokumentet» eller ”Et sannhetens øyeblikk” er den vanlige palestinske propagandaen pakket inn i en religiøs drakt.

På et møte som ble arrangert av Palestinakomiteen i Molde 23. mai 2012 stilte den norske kirke seg bak dokumentet.  Generalsekretæren Berit Hagen Agøy fra Mellomkirkelig råd holdt hovedinnlegget, der hun presenterte det palestinske dokumentet og omfavnet dets konklusjon om at det er Israel som er årsaken til all elendighet som rammer de kristne i det hellige landet.  Biskop Ingeborg Midttømme stilte seg også helt ukritisk bak de løgnaktige påstandene i dokumentet.

Det palestinske ”sannhetens øyeblikk” er ikke noe annet enn juks og bedrag.  Det viser ikke sannheten, representerer ikke meningene til de kristne i landet og bidrar på ingen måte til å finne en fredelig politisk løsning til konflikten mellom staten Israel og palestinerne.  Tvert i mot er dokumentet en oppmuntring til palestinere om å fortsette med sin kamp for utslettelse at staten Israel, og bekrefter for jødene at kirken ikke har endret sin gammel antisemittiske holdning.

Flere hundre tusen mennesker blir diskriminert og forfulgt i Midtøsten på grunn av sin kristne tro.  Mange av dem må rømme landet de er født i på grunn av den såkalte ”arabiske våren”.  Mer enn 100 tusen koptiske kristne har rømt Egypt. Også i Irak, Syria, Libanon, Tunisia, Libya, Gaza og andre arabiske land blir de kristne forfulgt, og mange stiller spørsmål om kristndom har en fremtid under et muslimsk religiøst styre.  Istedenfor å prøve å motarbeide en slik trend i det arabiske samfunnet, er den Norske kirken og palestinernes støttespillere i Norge opptatt kun av en ting – å gi Israel skylden.

Israel er faktisk den eneste trygge havn for kristne i Midtøsten.  Israel er det eneste land i Midtøsten og i den muslimske verden ellers hvor kristne kan føler seg trygge, leve i et demokrati og nyte menneskerettigheter.  De kristne har et godt liv i Israel og har et utstrakt samarbeid med det jødiske flertallet i landet.  De sitter i Knesset, tar høy utdannelse, er aktiv i kulturlivet, og mange melder seg frivillig til tjeneste i det Israelske forsvaret.

Hvorfor Kairo- og ikke Betlehem-dokument?  Den ble utarbeidet, og først publisert i Betlehem.  Kairo er kanskje et eksotisk navn, men har ingenting med dette dokumentet å gjøre.  Det er flere andre dokumenter som har med Kairo å gjøre, bl.a. en PLO erklæring fra 1985 der de tar avstand fra ”terrorisme” og istedenfor kaller for en ”bevæpnet kamp” mot Israel.  Betlehem-dokumentet, samme som PLOs Kairo-dokumentet, bruker renvasket språk for å overbevise vestlig publikum om at palestinere er innstilt på kompromiss og fred.  Men for eget arabisk publikum gir dokumentet et signal om fortsettelsen av kampen for utslettelse av staten Israel.  Med sitt ”Kairos dokument” prøver palestinerne å etterligne et ”Kairo-dokument” som ble skrevet av kirkeledere i Sør-Afrika i 1985.  På den måten prøver de å sidestille Israel med Sør-Afrikas apartheid system før 1994.

Dokumentet inneholder intet nytt.  Det inneholder den samme palestinsk propagandaen som er vel kjent i mange år.  De palestinske forfatterne prøvde å gjøre dokumentet ”kristelig” ved å bruke ord som ”Gud” (110 ganger), ”kjærlighet” (42 ganger) og ”fred” (44 ganger).  Men dette endrer ikke hovedbudskapet.  Et budskap som handler om hat og ønske om tilintetgjøring av et naboland og deres folk.  Et budskap som handler om intoleranse og diskriminering.  Ord som demokrati, kvinner og ytringsfrihet er ikke nevnt i dokumentet, mens ”terror” er nevnt 6 ganger i forbindelse med noe som palestinere IKKE gjør.  Ordet ”Håp” er brukt 41 ganger.  På palestinsk betyr det et håpet om å oppnå det de ikke har oppnådd på tidligere forsøk, det vil si eliminering av den jødiske staten.  ”Rettferdighet” er brukt 48 ganger og betyr på palestinsk en arabisk stat i hele Palestina hvor jødene er en liten minoritet, eller helst en jøderen arabisk stat.  Ordet ”Urettferdighet” er brukt 15 ganger og betyr det å leve i naboskap med jøder, spesielt med jøder som kan forsvare seg og som har en egen stat.

Berit Hagen Agøy påstått at antall kristne i det hellige landet har gått kraftig ned og henviser til at i 1922 utgjort de kristne 10% av befolkningen, mens i dag utgjør de kun 2%.  Agøy kan kanskje mye om bibelen, men hun kan åpenbar lite matematikk.  Til tross for påstander om det motsatte har antallet kristne i Israel økt betraktelig i de siste 60 årene.  På folketelling som ble utført av den Britiske styremakten i 1922 i Palestina, ble det talt 71464 kristne i Palestina. I dag er det ca. 200 tusen kristne på samme område.

Under det britiske mandat har tusenvis av kristne og muslimske arabere fra nabolandene immigrert inn til Palestina.  I krigen som arabere startet i 1948 mislyktes de med å utslette den nyfødte jødiske staten, og i løpet av krigen rømte en del av de kristne arabere ut av landet. Etter krigen var det 34 tusen kristne i Israel. Etter at Israel vant krigen i 1967 og tok kontrollen over Vestbredden har området opplevd stor vekst og velstand, noe som førte til betydelig økning i antallet kristne der.  På områder som ble lagt under palestinsk kontroll etter Oslo-avtalen i 1993 har situasjon for de kristne palestinere forverret seg og antallet sunket.  De kristne på Vestbredden ble på en måte fanget mellom barken og veden: muslimene mistenker dem for samarbeid med Israel, mens Israel ser på dem som palestinere.  I dag er det over 155 tusen kristne i Israel, noe som utgjør ca. 2% av den totale befolkningen i landet.  80% av de kristne er arabiske og de fleste andre er immigranter som har jødiske slektninger. På Vestbredden bor det i dag ca. 40 tusen og på Gaza ca. 1400 kristne (Wikipedia oppgir enda høyere tall).

Dokumentet beskriver «Palestina» (Israel, Vestbredden og Gaza) som et palestinsk land, palestinsk territorium eller ”vårt land”.  Slike påstander stemmer ikke med historiske fakta:  Etter Første verdenskrig ble Det osmanske rike oppløst, og de allierte som vant krigen bestemte hvem som skal styre hvert område.

San Remo konferansen (19-26. april 1920), fikk England rett til å etablere et midlertidig mandatområde i landområdet øst for Middelhavet. Området som tidligere var en del av den ottomanske Syria-provinsen fikk navn «Palestina».  De allierte adopterte Balfour deklarasjon fra 1917 som anerkjent jødene tilknytning til landet, og bestemte å etablere “et nasjonal hjem til det jødiske folk i Palestina”.  Beslutningen ble bekreftet i Sèvres avtalen (10. august 1920), og endelig godkjent av Nasjonens Forbund (forgjengeren til FN) i 24. juli 1922.  Denne beslutning ble videreført til FN, når den ble etablert i 1945, og gjelder til dags dato.

En stor del av disse områdene har aldri tilhørt palestinere/arabere, og det har aldri vært et selvstendig palestinsk styre der.  De gangene palestinere har fått tilbud om en selvstendig stat – takket de nei (1948, 2000, 2008).  På den andre siden har Judea og Samaria vært senteret for jødisk liv i mer enn 3000 år, og et selvstendig jødisk styre eksisterte der i hundrevis av år.

Kommentar til noen av paragrafene i det palestinsk “Kairo-dokumentet”:

Forord   ”…enhver teologi som legitimerer denne okkupasjonen er fjernt fra kristen lære”
–  Dvs. de millionene av kristne som støtter jødenes rett til å bo i sitt hjemlandet er ikke kristne…

1.1.1  ”Muren som er reist på palestinsk territorium…har gjort våre byer og landsbyer om til fengsler…”
– 
Det er riktig at barrieren (hovedsaklig et gjerde) som ble bygd på Vestbredden er uheldig plassert på flere steder og forårsaker problemer for den palestinske befolkningen.  Men barrieren skaper ikke flere problemer enn tilsvarende barrierer som eksisterer i mange andre land gjør.  Samtidig forteller dokumentet IKKE at Israel var nødt til å bygge en slik barriere for å forsvare sine borgere mot den palestinske terroren.  Et tiltak som har allerede reddet mange liv.

1.1.2  ”Israelske bosetninger plyndrer vårt land i Guds navn…”
–   Jeg er ikke en tilhenger av de jødiske bosetningene på Vestbredden.  Ikke fordi jøder ikke har rett til å bo på Judea og Samaria – det har de, men fordi dette gjør det vanskeligere for en tostats løsning.  Jødene plyndrer ikke landet, men tvert imot fører til utvikling som palestinerne nyter godt av.  Hvis Gud skal blandes inn her så er det ganske klar hvem hun lovte landet til – og det var ikke til palestinerne

1.1.3 ”Virkeligheten er de daglige ydmykelser vi er utsatt for ved de militære kontrollpostene…”
–  Kontrollpostene gjør uten tvil livet til palestinerne på Vestbredden vanskeligere og bør tilpasses reelle behovet.  Men når dette veies mot terroren og drap som Israelere er utsatt for, så er prisen kanskje ikke så høy.  Før palestinere startet med sitt opprør og sin terror i 1987 kunne palestinerne reise og arbeide fritt i Israel.

1.1.5  ”Religionsfriheten er sterkt begrenset”
–  I Egypt, Jordan, Syria, Libya, Tunisia, Gaza eller under de palestinske myndighetene får de kristne antageligvis mye mer religionsfrihet enn i Israel

1.1.6  «Flyktningene… har ventet på retten til å vende tilbake, i generasjon etter generasjon”
–  og det ser ut som om det kan ta enda flere generasjoner før palestinerne forstår at Israel ikke kan akseptere at landet blir oversvømt av flere millioner arabere.  Palestinerne betraktes dette kravet som sitt hovedvåpen for å gjøre slutt på den jødiske staten.

 1.1.7  ”Tusenvis av fanger som venter i israelske fengsler… Når skal de få sin frihet?”
–  Når palestinere slutter med kriminelle virksomhet og terror mot den Israelske befolkningen.  I Israel, slik som i Norge og andre siviliserte land, sitter de kriminelle i fengsler.   En kriminell får sin frihet når han/hun har sone sin dom.

1.1.8  ” Jerusalem er sentrum i vår virkelighet”
–  De kristne palestinere har ikke enerett på byen.  Jerusalem har vært sentrumet i jødenes eksistens i mer enn 3000 år.  Press og diskriminering av palestinerne som bor i byen kan ikke rettferdiggjøres, men palestinerne må akseptere Israels kontroll over byen.

1.2  ”…Israel ser bort fra internasjonal lov og internasjonale resolusjoner..”
–  Det er riktig, men er helt naturlig når den anti-Israelske flertallet i FN vedtas anti-israelske resolusjoner i løpende bånd, uten å ta hensyn til virkeligheten både i Israel og i andre land.  Når det er sagt så oppfyller heller ikke palestinerne FN resolusjonene (slutt på terroren, menneskerettigheter osv.).  Og hva med resolusjonen til Nasjonens Forbund (forgjengeren til FN) fra 24. juli 1922, om å etablere “et nasjonal hjem til det jødisk folk i Palestina»?

1.2.1   ”Palestinere innenfor staten Israel har lidd en historisk urett”
–  Demokrati, høy utdannelse, menneskerettigheter og høye levestandard kan virke som en urett for mange arabere…

1.3  ”Det avtakende antallet kristne, spesielt i Palestina, er en av de farlige konsekvensene både av selve konflikten…”
–  Folketelling som ble utført av den Britiske styremakten i 1922 i Palestina, ble det talt 71464 kristne Øst Palestina.  I følge Wikipedia er antallet i dag 331 tusen (andre kilder viser ca. 200 tusen).  Er dette en reduksjon eller økning i antall kristne i landet?

1.4  ”På den annen side, hvis det ikke hadde vært noen okkupasjon, ville det ikke vært noen motstand…”
–  Den palestinsk ”Motstanden” (terror) eksisterte lenge før Israel tok kontroll over Vestbredden som var okkupert av Jordan.  Palestinerne begynte med terror mot jødene lenge før staten Israel ble til.  Da arabere massakrerte 67 jøder i Hebron i 1929 var dette 38 år før “okkupasjonen” av Vestbredden og 19 år før staten Israel ble en selvstendig stat.

1.5  ”Noen politiske partier valgte væpnet motstand. Israel brukte dette som et påskudd for å anklage palestinerne for å være terrorister…”
–  Å sprenge bomber i busser, selvmord bomber i restauranter og raketter mot byer og landsbyer er TERROR, og de som driver med terror heter terrorister.  Terror er IKKE et legitimt  måte for å oppnå et politisk mål.

1.5.1 Det internasjonal samfunnet kritiseres for å ha ”nektet å forholde seg positivt til… demokratiske og lovlige valg i 2006”
–  Den muslimsk terrororganisasjonen Hamas vant det palestinske valget i 2006.  Foretrekker de kristne palestinere å leve under Hamas med Sharialoven?

2.3.2   Vår tilstedeværelse i dette landet, som kristne og muslimske palestinere, er ikke tilfeldig…
–  Den muslimske okkupasjon av landet i år 638 var ikke en tilfeldighet –  muslimene okkupert alle landområder de kunne, og Eretz Israel var ikke et unntak.  Den store strømmen av arabiske immigranter til landet mellom årene 1890 og 1948 var heller ikke tilfeldig – utvikling av landet, av de jødiske immigrantene som kom fra Europa, var fristende for mange arabere fra nabolandene.

2.3.2  ”Det skjedde en urett da vi ble fordrevet…
–  At arabere/palestinere ikke greide å utslette den nyfødte jødiske staten i 1948 og drepe alle dens innbyggere, er selvfølgelig en forferdelig urett mot palestinerne…

2.3.4  ”som kristne palestinere lider vi på grunn av noen teologers feiltolkninger”
–  Det er selvfølgelig kun palestinerne og deres tilhengere som har den rette tolkningen til Bibelen…millioner av kristne verden over forstår jo ingenting…

2.4   ” Derfor erklærer vi at enhver bruk av Bibelen for å…. (sette) et folk mot et annet, gjør religionen om til menneskeskapt ideologi og undergraver helligheten”
–   Er det ikke nøyaktig det arabere/palestinere har gjort i de siste 65 årene, når de baserer seg på bibelen og Koranen for å avvise et fredelig naboskap med Israel, og ikke aksepterer jødenes rett til å bo i landet?

2.5  ”den israelske okkupasjonen av palestinsk land er en synd mot Gud og mennesker…”
–  Den palestinske tolkning av Guds vilje er ganske tvilsom… Jeg foreslår å la Gud selv bestemme om hva som er synd…Jødenes kontroll over Israel, Judea og Samaria er en kontroll over et landområde de har vært knyttet til i flere tusen år.  Dette kan vanskelig tolkes som en synd.

3.1  ”Israels tydelige svar, med avvisning av enhver løsning, gir ikke rom for positiv forventning”
–  Så det var Israel og ikke palestinere som avvist FN delingsforslaget i 1948…og det var Israel og ikke palestinere som avviste det amerikansk forslaget til en palestinsk stat i Camp David i 2000…og det var sikkert Israel som ikke aksepterte Olmarts forslag til en løsning i 2008…eller?

3.3  ” …generasjonene som tror på sin rettferdige sak og bevarer minnene uten å glemme «Nakba» (katastrofen) og dens betydning”
–  Opprettelsen av staten Israel betraktes av palestinerne som en katastrofe.  Ja, de kan godt kalle det en katastrofe at de har mislyktes med å tilintetgjøre staten Israel i 1948.  Og Palestinavenner i Norge kan sørge så mye de vil over det mislykkede forsøket med å eliminere alle jødene fra det hellige landet.

3.4.5  ”De grusomme omstendighetene den palestinske kirken har levd under…”
–  Her mener forfatteren antageligvis ikke de muslimske forfølgelsene, men den grusomme israelsk religionsfriheten.   Den muslimske intoleranse og trakassering av kristne er jo helt naturlig…

4.2.1  ” Aggresjonen mot det palestinske folket som den israelske okkupasjonen innebærer, er et onde som må bekjempes”
–  Ingen liker å bli okkupert, og Israel har heller intet ønske om å styre livet til palestinerne.  Likevel kan Israel kontroll over Vestbredden betraktes som lovlig okkupasjon.  Området har aldri tilhørt et annet land eller folk og ble tildelt jødene i 1922 av det internasjonale samfunnet (San Remo).  Når palestinere snakker om okkupasjon mener de HELE Palestina, inkludert staten Israel.

4.2.5  ”Vi står ikke imot med død, men heller gjennom respekt for livet”
–  De mange palestinske selvmordaksjoner hvor hundrevis av jøder ble drept viser tydelig ”respekten” palestinerne har for eget og jødenes liv… uttalelsen om at «vi elsker døden mer en dere (jødene) elsker livet» og skyting av tusenvis av raketter mot sivil mål i Israel viser også uten tvil om palestinernes «respekt for livet»…

4.2.6  ”…oppfordrer enkeltpersoner, selskaper og stater til å engasjere seg i en økonomisk boikott av alt som produseres som en del av okkupasjonen…”
–  Oppfordring til en boikott av Israel er en del av kampanjen for delegitimering av staten Israel, noe som de håper vil føre til utslettelsen av den eneste jødiske staten i verden.   Dette er en del av kjærlighet, håp og rettferdighet som dokumentet oppfordrer til….

7.1  ” Vårt budskap til det internasjonale samfunnet er at det må slutte å praktisere «doble standarder»…”
–  Det er jeg helt enig i, og det er på tide å behandle både Israel og palestinere slik som andre aktører i politiske konflikter behandles.  Dvs. de som støtter terrorisme skal ikke få en politisk gevinst, og de som bryter menneskerettigheter skal ikke belønnes for sine gjerninger.

9.2  ” Utdanning er viktig… Fagplaner som brukes i dag er infisert med slik fiendtlighet…”
–  Dette er riktig, og palestinere må starte med å fjerne alt antisemittiske- og anti-Israelske tekst og illustrasjoner fra sine skolebøker.

Det er ikke mange kristne som lever på Vestbredden og Gaza.  Og det er ikke tvil om at noen av dem lever under vanskelige forhold, men å gi Israel skylden er feil.  En av de største tragediene til palestinerne er manglende evne til å ta ansvar for deres egne gjerninger, og å lære av feil de har gjort.  Istedenfor gjentar de samme feil om og om igjen, og så henvender de seg til det internasjonale samfunnet med krav om penger og forventning at andre land skal løse problemene for dem.

Skriv en kommentar her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s