Taruds Blogg

Israel, Norge og palestinere – إسرائيل والنرويج والفلسطينيين – ישראל, נורבגיה והפלסטינים – Israel, Norway and the palestinians

Er det EU som skal bestemme Israels grenser?

Posted by Tarud den 22.07.2013

Israel innenfor den grønne linje

Israel innenfor den grønne linje

For noen dager siden publisert den Europeiske Union nye retningslinjer som gjelder samarbeid med Israel.  Retningslinjene definerer «1967 grensen» (våpenhvilelinjene fra 1949) som gjeldende grenser til staten Israel og vil boikotte israelske organisasjoner, institusjoner og bedrifter som befinner seg, eller har forbindelser til «okkuperte områder» utenfor denne linjen (den «grønne linjen»).

Rammen til samarbeidet mellom Israel og EU ble lagt i avtalen fra 1995. Inntil desember 2012 har EU gitt støtte til 1200 vitenskapelig og teknologiske samarbeidsprosjekter med Israel.  EU har aldri anerkjent Israels kontroll over områder som er utenfor våpenhvilelinjene fra 1949, men har ikke tidligere tatt konkrete tiltak for å presse frem denne politikken.  På et møte 10. desember 2012 har EUs utenrikskommisjon utrykt sin støtte til «tostatsløsning», berømt det «Arabiske fredsinitiativet» og fordømt Israel for bygging på Judea og Samaria (Vestbredden).  EUs utenrikskomité ser bort fra tre tusen års jødisk historie i landet, Balfour-erklæringen fra 1917, San Remo resolusjon fra 26. april 1920, Sèvres avtalen fra 10. august 1920, Nasjonens Forbund (forgjengeren til FN) resolusjon fra 24. juli 1922, internasjonal praksis og situasjonen på bakken; og fastslår at Golan-høyden, Judea, Samaria, Øst-Jerusalem og Gaza er «okkuperte områder» som ikke er en del av staten Israel.

De nye retningslinjene forbyr finansiering og samarbeid med organisasjoner og bedrifter som er «israelsk» (jødisk), uansett om de ansatte er palestinere.  Boikotten gjelder ikke organisasjoner og bedrifter som er «palestinsk» (muslimsk).  Er ikke dette en rasistisk diskriminering som er forbudt i de fleste europeiske land?  Og hva med bedrifter som har en felles arabisk/jødisk eierskap?  Eller felles jødisk-arabisk organisasjoner som arbeider for samarbeid og fred, skal disse også boikottes?

De nye retningslinjene reiser en del alvorlige spørsmål og sår tvil om hva som er det virkelig motivet bak dette EU initiativet.  Er dette et forsøk på å støtte det amerikanske forhandlingsinitiativet, eller en press for å tvinge Israel til å akseptere de palestinske kravene?

En jøde som bor i Hebron er ikke kvalifisert til noe europeisk pris eller stipend, men en muslim som bor i samme by er kvalifisert.  Palestinske/arabiske terror-organisasjoner som Hamas, Fatah, Islamsk Jihad, Hizbollah og andre er kvalifisert til, og får, europeisk økonomisk støtte. Men israelske organisasjoner som ECF, Friend of the Earth, FFIPP, IPSO og andre som hjelper palestinere og arbeider for fred, vil ikke få noe EU-bistand.  Så hva er EUs logikk bak en slik selektiv støtte?  Er det formål til organisasjon, religion-tilhørighet til de fleste medlemmer, adressen til hovedkontoret eller kanskje hudfargen til lederen som skal bestemme EU støtte? Gjelder EU samarbeid og støtte alle organisasjoner som opererer på feil siden av den» grønne linjen», eller kun de som støtter de palestinske kravene?

En palestinsk eid bedrift i Samaria som selger varene i Israel er kvalifisert for samarbeid med EU, men en jødisk eid bedrift, med palestinske ansatte, i nabobyen, er ikke det.  Hva gjør en bedrift til «palestinsk» eller «israelsk», kvalifisert eller ikke kvalifisert?  Er det religion tilhørighet til eieren, til de ansatte eller til kundene, eller kanskje etnisitet til arbeidsformann?

Har EU tilsvarende retningslinjer for Tyrkia, angående Tyrkias okkupasjon av Nord-Kypros, som EU ikke gjenkjenner.

Har EU tilsvarende retningslinjer for Marokko, om Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara?

Har EU tilsvarende retningslinjer for Russland, om Russlands okkupasjon av Sør-Ossetia, Abkhazia og Chechnya?

Har EU tilsvarende retningslinjer for Kina, om Kinas okkupasjon av Tibet og Aksai Chin?

Har EU tilsvarende retningslinjer for India, angående Indias okkupasjon av Arunachal Pradesh og Kashmir?

Har EU tilsvarende retningslinjer for Armenia, angående Armenia okkupasjon av Nagorno Karabach?

Har EU tilsvarende retningslinjer for sin egen England, angående okkupasjon av Folklandsøyene og Gibraltar?

Har EU tilsvarende retningslinjer for sin egen Spania, angående okkupasjon av Baskerland?

Og hva med vårt eget norske område Båhuslen som ble «okkupert» av Sverige i 1658, skal EU bestemme hvem det tilhører til, eller hvor går grensen?

Det er hundrevis av andre landområder rund om i verden som det er strid om, og som enkelte grupper definerer som «okkupert».  Har den Europeisk Union retningslinjer som definerer grensene til alle land som har slike omstridte områder?   Boikotter EU organisasjoner og bedrifter i alle disse områdene? Eller er det kun jøder som skal boikottes i omstridte områder?

Med sin avgjørelse ignorer EU også en europeisk domstol som nylig avgjort at den israelske kontrollen av Judea og Samarie er lovlig.  Tidligere har en fransk domstol og den europeiske domstolen for menneskerettigheter avgjort at boikott av Israel er ulovlig.

De nye EU retningslinjene har vekt diskusjon i Israel og flere mener at den gamle antisemittismen i Europa kommer opp til overflaten igjen.  De nye EU tiltakene skal være gjeldende fra starten av 2014, men er ikke forpliktende for de enkelte medlemsland i EU og gjelder ikke EØS landene.  Det er kun samarbeidsprosjekter i regi av EU som er berørt.  Heller ikke handel mellom Israel og EU er inkludert i de nye retningslinjer, slik at effekten er ganske begrenset.  Likevel er signaleffekten tydelig og kan lett føre til at andre land og organisasjoner vil boikotte staten Israel.  En slik boikott vil ramme først og fremst palestinere som arbeider i mange israelske bedrifter i Judea og Samaria.

Palestinere gleder seg over den tøffere EU linjen overfor Israel.  Dette vil føre til at de palestinske ledere vil være mindre villig til kompromiss i de kommende forhandlinger med Israel.  Som mange ganger før misforstår de palestinske lederne situasjonen når de tror at internasjonal press på Israel er et alternativ til reell forhandling og kompromiss.

Så lenge palestinere står på sine urealistiske krav om «retten til å vende tilbake» og «67-grenser» er det lite sannsynlig at staten Israel vil inngå en avtale med dem, siden aksept av disse krav betyr utslettelse av den jødiske staten.

Skriv en kommentar her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: