Taruds Blogg

Israel, Norge og palestinere – إسرائيل والنرويج والفلسطينيين – ישראל, נורבגיה והפלסטינים – Israel, Norway and the palestinians

Krystallnatten 2013

Posted by Tarud den 03.11.2013

Krystallnatten 2Etter flere år med anti-jødisk propaganda var det politiske klimaet i Nazi-Tyskland ”modent” for et fysisk angrep på jødene.  9. november 1938 ga de tyske styremaktene startsignalet til et angrep på de europeiske jødene – jødeutryddelsen, Holocaust, var i gang.  SS- og SA-Paramilitær grupper og lokal, sivil befolkning gikk til angrep på jødene i Tyskland.  Myndighetene prøvde ikke å stoppe angriperne eller beskytte jødene. På én natt ble flere hundre jøder slått i hjel, 30 000 ble arrestert og satt inn i konsentrasjonsleirer, mer enn 1000 synagoger ble brent og tusener av jødiske butikker og boliger ble ødelagt.  Navnet ”Krystallnatten” henviser til glasskår fra de knuste butikkvinduene som lå strødd overalt.

7 år senere var Holocaust et faktum – 6 millioner jøder ble drept sammen med flere millioner andre «uønskede elementer».  Midt i det «siviliserte» Europa ble jødene systematisk forfulgt, jaget vekk og drept. Ikke fordi de hadde gjort noe galt, og ikke fordi de hadde kjempet i mot eller skadet de landene de bodde i.  Tvert imot, de tyske jødene og jøder i andre land var godt integrerte borgere og bidro til kultur- og næringslivet mer enn andre. De ble drept fordi de hadde en annen tro- og et annet livssyn enn flertallet – de var jøder.

Tyske nazister var ikke alene om sitt ønske om å «rense» Europa for dets jødiske befolkning.  Mange andre i de fleste land i Europa hadde sympati og «forståelse for behovet» for å utrydde jødene.  Blant dem var det også en del nordmann som var mer en glad for å bli kvitt de norske jødene.  Så når de fysiske angrep på jødene startet i 1938 var Europa, i stor grad, klar for å samarbeide med tyskerne om løsning til det «jødeproblemet».

Men antisemittisme var ikke et fenomen som var unik for europeerne.  Arabere i mange år så på de arabiske jødene som annengrads borgere (dhimmi) og potensiell fiender.  De ble systematisk diskriminert og i perioder angrepet.  Etter at Hitler kom til makten i 1933 ble arabere i større og større grad tiltrukket av den Nazi ideologien, og spesiell de antisemittiske ideene.  Boken «Halvmånen og hakekors«, som ble skrevet av to tyske forskere, beskriver alliansen mellom araberne og nazistene. Med bakgrunn i den jødiske innvandringen til den engelskstyrt Eretz Israel (Palestina), adopterte også Palestina-arabere den antisemittisk Nazi ideologien, og var ganske ivrige med å finne en løsning til sitt «jødeproblem».  Etter hvert ble Hitler beundret av mange arabere og han ble ofte betraktet som den siste profeten, den som skal redde arabere fra den jødiske trusselen.  De felles anti-jødiske og anti-engelske interessene førte til at det tyske-arabiske samarbeidet ble tettere ved starten av annen verdenskrig.

Haj Amin al-Husseini, lederen for Palestina-araberne på denne tiden, oppholdte seg hele krigen i Tyskland og fungerte som Hitlers spesielle rådgiver for «jødeproblemet».  Flere andre arabiske ledere besøkte eller oppholdte seg i Tyskland under krigen.  Blant dem var den libanesiske milislederen Fawzi al-Qawuqji som kjempet tidligere mot England, og i 1948 angrepet jødiske bosetninger i nord Israel.  Planen til arabere var at etter utryddelsen av Europa-jødene skulle Nazi-Tyskland hjelpe dem med en tilsvarende «løsning» for Palestina-jødene.

Heldigvis tapte Tyskland krigen.  Jøder som rømte fra Europa før krigen, sammen med jøder som overlevd Holocaust, og senere, jøder som ble jaget vekk fra de arabiske landene, kom tilbake til sitt gammelt hjemland og bygde opp en demokratisk jødisk stat som var, og er, i stand til å forsvare sine innbyggere.

Propaganda-maskineriet til Nazi-Tyskland hadde ingen problem med å finne ”årsaker” til å gi jødene skylden.  Jødene var ”skyldige” i hundrevis av år for alt mulig: barnedødelighet, kriminalitet, sykdommer, dårlig avling, dårlig vær, konspirasjon om verdensdominans og mye annet.  Også arabere økte sin antisemittisk propaganda for å banne veien til utryddelse av de arabiske jødene, og de europeiske jødene som kom til Eretz Israel.

Etter annen verdenskrig, når Holocaust grusomhetene ble kjent for alle (i vesten), trodde mange i Europa at nå var det slutt med antisemittisme og at jødene skal få lov til å leve i trygghet i sitt eget jødisk stat – Israel.  Men slik ble det ikke.  75 år etter Krystallnatten 1938, hører vi fremdeles ropet fra Palestina-arabere om at ”jødene er skyldig!” og at de må utryddes.  Palestinske barn får antisemittiske oppdragelse, og jødehat er utbrøt ute i gatene.  Flere norske muslimer og venstresosialister heiser opp sine antisemittiske banner og er enige.  Det er bare å bytte ordet «jøder» med «Israel» eller «sionister», og da er det lov å fortsette med den samme rasistiske retorikken og forfølgelsene. 

Konspirasjonsteorier mot jødene blomstrer nå til dags som aldri før, og ifølge en europeisk meningsmåling er det Israel (jødene) som er hovedtrussel mot ”verdensfreden” (igjen).  En annen meningsmåling viser at halvparten av de svanske jødene skjuler sitt jødisk identitet i offentlighet av frykt.  En tredje meningsmåling viser en klar økende antisemittiske holdninger blant befolkning i Norge.  En fersk meningsmåling i regi av EU viser at de fleste jødene i Europa opplever økt antisemittisme, og en tredjedel av dem vurdere å immigrere til Israel.

Har vi ikke lært noe av historien?  Er det fremdeles så lett å manipulere verdensopinionen i dag som det var for 75 år siden?

Minnemarkering av Holocaust er viktig ikke bare for minne de seks millioner jødene som ble slaktet.  Og ikke kun for å minne oss om hvor grusomme vi mennesker kan være, eller hvor galt og farlige er de antisemittiske ideene.  Generasjonen som opplevde grusomhetene er i ferd med å forsvinne av naturlige årsaker. Revisjonister gir ut propagandamateriell som enten bagatelliserer, eller benekter at jødeutryddelsen overhodet fant sted.

Men det er også andre krefter som arbeider for å gi en helt ny mening til de menneskelige grusomheter som fant sted i Europa.  I flere land i Europa misbrukes Holocaustmarkeringer for å angripe Israel, den jødiske staten som ble dannet etter annen verdenskrig for å beskytte jødene.  Også i Norge ble det tidligere arrangert Krystallnatta-markeringer av SOS rasisme, AUF, SU og andre.  I disse «minnemarkeringer» ble Israel- eller jødiske sympatiserer IKKE velkommen, og jøder var ikke et tema.  Tvert imot så bruker disse  organisasjoner anledningen til å angripe den jødiske staten og sammenligner den med Nazi-Tyskland (og palestinerne er, selvsagt, de nye «jøder»).

Den internasjonal minnedagen for Holocaust ofrene markeres av FN og andre land 27. januar. I Israel markeres minnedagen iht. den jødiske kalenderen  27. Nisan  (april-mai).  Likevel bruker flere også 9. november som en minnedag for Krystallnatten – oppstarten av og Holocaust.

Det er viktigere i dag enn noen gang før med minnemarkeringer av Holocaust som setter jødene i fokus.  En pro-jødisk markering av Krystallnatten skal arrangeres i år i flere norske byer av organisasjonen Med Israel For Fred (MIFF).  Fakkeltog og foredrag skal holdes for å øke bevisstheten på  den økende antisemittismen i Norge, og for å belyse mørkheten som senker seg over oss.

Skriv en kommentar her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s