Taruds Blogg

Israel, Norge og palestinere – إسرائيل والنرويج والفلسطينيين – ישראל, נורבגיה והפלסטינים – Israel, Norway and the palestinians

To begravelser og en kultur som forsvinner

Posted by Tarud den 01.12.2013

Arik Einstein

Arik Einstein

For noen dager siden døde en av de største israelske kultur-ikon. I begravelsen til Arik Einstein, 28. november i Tel Aviv, deltok flere tusen mennesker fra alle samfunnslag.  En måned tidligere var det en helt annen begravelse i Jerusalem. Der deltok flere hundre tusen svartkledde menn i begravelsen til Ovadia Josef, som ble betraktet av mange ortodokse jøder som en åndeligleder og en hellige mann.

Arik Einstein, som døde 74 år gammel, var den mest populær israelsk sangeren siden opprettelsen av den jødiske staten for 65 år siden.  Han var en sekulær jøde, og han sang folkesanger om kjærlighet mellom mennesker og kjærlighet til landet.  Han sang om hverdagslivet i Israel, om arbeid, skole, familie, vennskap og krig.  Han sang om det å vokse opp i dette vidunderlige landet, og om drømmen på fred.  Han sang om landskapet og naturen, om vinden og regnet, om små barn og om alderdom, om å være lei seg og om å være glad.

Til tross for sin kjendis-status, var Arik Einstein en beskjeden mann.  Han likte byen Tel-Aviv som representerer mer enn noe annet den moderne israelske staten.  Sangene hans ga uttrykk for følelsene som mange første-, andre- og tredje generasjons israelere har.  Følelser som har med hverdagen å gjøre, med forhold mellom mennesker og med tilknytning til landet.  Han ga uttrykk til følelser og håp som mange «tøffe» israelere ikke torde å gi uttrykk for.  Et håp om et mer normalt liv med kjærlighet og fred.

Ovadia Josef, som ble begravd i oktober, sto på mange måter for det motsatte verdier av de som Arik Einstein representerte.  Han kom til Israel fra Irak, og var den åndelige lederen til det religiøse partiet Shas.  Et parti som representerer de arabiske jødene, og som ved hjelp av manipulasjoner og utnyttelse av de demokratiske spillereglene har fått mye makt i Israel.  Til tross for sin tittel som «Rabbiner«, og til tross for at hundretusener ortodokse jøder så på ham som en klok/hellig mann, tyder mange av hans uttalelser på noe helt annet.  En mann som brukte manipulasjoner for å oppnå makt, uten hensyn til andre enn hans eget «klan».   En mann som brukte Guds navn for å berike sine nærmeste, og aksepterte korrupsjon så lenge den tjente hans interesser.  En primitiv, kunnskapsløs, rasist, og overtroisk mann som har fått uforholdsmessig stor makt i et land som fremdeles kjemper om sin identitet.

Her er noen eksempler på uttalelsene til Ovadia Yosef:

  • Om mennesker som Ikke er jøder: den eneste funksjonen de har i verden er å betjene jødene…
  • Om elevene og lærere i de offentlige (ikke religiøse) skolene: de er dumme som esler
  • Om en 11 åring som døde i en drukningsulykke: dette er på grunn av hans tidligere sjel som har syndet.
  • Om israelske soldater som ble drept i krig: det er fordi de ikke følger den jødiske loven.
  • Om arabere: «de er ondskapsfulle og må utryddes…»
  • Om naturkatastrofene i verden: disse kommer fordi folk ikke tror på (den jødiske) Gud, og på grunn av manglende studering (og praktisering) av de jødiske lovene…
  • Om de sekulære israelske jødene: de er dumme og lærer allslags idiotiske ting (alt som ikke handler om de jødiske skriftene)…
  • Om Israels rettssystem: ondskapsfull og unødvendig, fordi de følger internasjonal (demokratisk) rettspraksis og ikke den jødiske loven…
  • Om kvinner: en kvinne som kan ikke lage mat (til sin mann) har liten verdi…

    Ovadia Yosef

    Ovadia Yosef

Ovadia Yosef og Arik Einstein representerer to av de tre store kulturelle/religiøse grupperinger i det israelske samfunnet (den tredje er de israelske arabere).  Staten Israel ble grunnlagt og bygget opp i de første tiårene av jøder som kom fra Europa. Disse sionistene ville kaste av seg de gamle jødiske kulturelle begrensninger, og ville bygge opp en moderne jødisk stat.  En stat som skulle kombinere jødiske tradisjoner med moderne industri, jordbruk, vitenskap og kultur, og ikke minst med menneskerettigheter og demokrati.  Dette var, og er, et ambisiøs mål, tatt i betraktning nabolaget i Midtøsten.  Etter 65 år ble likevel mange av målene oppnådd.

Som et resultat av den store toleransen, og støtten, til jødisk liv i landet, vokste de ultra-ortodokse/religiøse jødiske gruppene raskt.  En vekst som endrer den demografiske sammensetting av befolkningen, og som truer den opprinnelige kulturen og hele samfunnsstrukturen i landet.  Om ikke noe dramatisk skjer, vil staten Israel bli, om noen år, til en jødisk teokrati med en stor arabisk-muslimsk befolkning.  Folk i landet vil miste da mye av demokrati og menneskerettighetene som de nytter i dag, og de sekulære jødene vil bli et presset mindretall.

Disse to begravelsene demonstrerer i all tydelighet splittelsen, og de raske endringer som skjer i det israelske samfunnet.  Antall ortodokse og religiøse jøder vokser mye raskere enn resten av befolkningen, og dette endrer maktbalansen i landet.  Endringene medfører dessverre også at den opprinnelige israelske kulturen, som Arik Einstein representerte, forsvinner sakte men sikkert.   Det er mange som gråt i begravelsen også av denne grunn.

Noen av sangene til Arik Einstein kan høres her: Ator mitzchech, Tze mize, Ani veata, Hi yosva bachlon, Ma ata ose ksheata kam baboker, Ohev lehyot babit,  Tozeret haaretz, Yoshev al hagader, Od yehiye, Gitara vekinor, Prag, Kach lecha isha, Dmaot shel malachim, Sa leat.

Skriv en kommentar her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s