Israels Uavhengighetserklæringen

I ERETZ ISRAEL [landet Israel] oppstod det jødiske folk. Her ble dets åndelige, religiøse og politiske identitet formet. Her oppnådde det først sin egen stat, skapte en nasjonal og universell kultur og skjenket verden den evige Bøkenes Bok.

Det jødiske folk ble fordrevet fra landet med makt, men i landflyktighet beholdt jødene troskapen til hjemlandet. Aldri svant håpet; aldri forstummet bønnen om å vende hjem til frihet.

Drevet av kraften i historie og tradisjon, søkte hvert slektsledd av jøder på ny å slå rot i sitt gamle hjemland. De siste tiårene har de vendt tilbake i skarer. Pionerer, forsvarere og innvandrere som hadde vært hindret av blokade, har fått ørkenen til å blomstre, gjenopplivet det hebraiske språket, bygd byer og bygder og skapt et blomstrende samfunn med sin egen økonomi og kultur. De elsket fred, men visste å forsvare seg, de lot fremskrittets velsignelse komme alle innbyggere til gode og hadde en selvstedig stat som mål.

I året 5657 (1897) trådte den første zionist-kongressen sammen. Den var innkalt av dr. Theodor Herzl, jødestatens åndelige far, og proklamerte jødefolkets rett til nasjonal fornyelse i sitt eget land. Denne retten ble anerkjent i Balfour-erklæringen 2. november 1917 og bekreftet ved mandatet fra Folkeforbundet; dette gav internasjonal anerkjennelse til den historiske forbindelsen mellom det jødiske folk og Eretz Israel og til jødefolkets krav om å gjenopprette sitt nasjonale hjem.

Katastrofen som nylig rammet jødefolket og utslettet millioner av jøder i Europa, gav ugjendrivelige bevis på at problemet med hjemløse jøder bare kunne løses ved å gjenopprette jødestaten i Eretz Israel. Den staten kan åpne portene for enhver jøde og gi jødefolket en status likestilt med alle andre nasjoner i folkenes familie.

Overlevende etter nazistenes massemyrderier i Europa, samt jøder i andre land, skydde ingen hindringer og farer, men fortsatte å dra til Eretz Israel. De hevdet alltid sin rett til et verdig liv i frihet og ærlig arbeid i sitt nasjonale hjem.

Under den annen verdenskrig bidro det jødiske samfunnet i Eretz Israel fullt ut i kampen frihets- og fredselskende nasjoner førte mot naziregimet. Ved soldatenes blod og innsats for seieren, gjorde dette samfunnet seg fortjent til å bli regnet med blant de folkene som grunnla De forente nasjoner.

29. november 1947 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon som gikk inn for å opprette en jødisk stat i Eretz Israel. Forsamlingen oppfordret landets innbyggere til å gjøre nødvendige tiltak for å gjennomføre denne resolusjonen. FNs anerkjennelse av retten for jødefolket til å grunnlegge sin egen stat, er ugjenkallelig.

Det jødiske folk har, slik som alle andre folk, en naturlig rett til å være herre over sin egen skjebne i sin egen stat.

Vi, medlemmene av Folkerådet, representanter for det jødiske samfunnet i Eretz Israel og for zionistbevegelsen, er samlet her på dagen da det britiske mandatet over Eretz Israel opphører. I kraft av vår naturlige og historiske rett og ut fra resolusjonen i FNs generalforsamling, erklærer vi at en jødisk stat er opprettet i Eretz Israel. Den skal kalles staten Israel.

Vi erklærer at fra det øyeblikk mandatet opphører, når sabbaten begynner i kveld den sjette Ijar 5708, 15. mai 1948, vil Folkerådet fungere som en provisorisk statsråd, og rådets utøvende organ, Folkeadministrasjonen, skal fungere som en provisorisk regjering i den jødiske staten, som heter Israel. Dette skal gjelde inntil de valgte, regulære myndigheter i staten er på plass i følge grunnloven som skal bli vedtatt av det valgte grunnlovgivende forsamling innen 1. oktober 1948.

Staten Israel vil være åpen for jødisk innvandring og for samling av jøder i eksil. Den vil strebe å utvikle landet til gagn for alle innbyggere. Den skal bygge på frihet, rettferd og fred i profetenes ånd. Den vil sikre alle innbyggerne fullstendig like sosiale og politiske rettigheter, uavhengig av religion, rase eller kjønn. Den vil garantere frihet når det gjelder religion, samvittighet, språk, utdannelse og kultur. Den vil sikre de hellige stedene for alle religioner, og den vil være trofast mot prinsippene i FNs charter.

Staten Israel er rede til å samarbeide med FNs organer og representanter for å gjennomføre resolusjonen i Generalforsamlingen fra 29. november 1947, og den vil gjøre tiltak for fellespalestinsk økonomisk union.

Vi henvender oss til FN og ber om hjelp til jødefolket i å bygge opp staten og å oppta staten Israel i folkefellesskapet.

Vi henvender oss – midt under voldsomme angrep som nå har kommet mot oss i flere måneder – til de arabiske innbyggerne i staten Israel om å bevare fred og delta i å bygge opp staten på grunnlag av full borgerlig likestilling og tilsvarende representasjon i alle statens provisoriske og permanente institusjoner.

Vi rekker ut vår hånd til alle nabostater og deres folk med et tilbud om fred og godt naboskap, og oppfordrer dem til gjensidig hjelp og til samarbeid med det selvstendige jødefolket, som bor i sitt eget land. Staten Israel er klar til å ta sitt ansvar i den felles innsats for utvikling av hele Midtøsten.

Vi kaller på jødefolket i alle land i diasporaen og ber om hjelp til innvandring og til å bygge opp samfunnet og bistå i vår streben etter å oppfylle den gamle drømmen – forløsningen av Israel.

I tillit til Israels Klippe underskriver vi denne erklæringen, gitt på møte i det provisoriske statsråd, på hjemlandets jord, i byen Tel-Aviv, på denne kvelden før sabbaten, den femte Ijar 5708, 14. mai 1948.

Underskrevet av:
David Ben-Gurion, Daniel Auster, Rachel Cohen, David Zvi Pinkas, Mordekhai Bentov, Rabbi Kalman Kahana, Aharon Zisling, Yitzchak Ben Zvi, Saadia Kobashi, Moshe Kolodny, Eliyahu Berligne, Rabbi Yitzchak Meir, Eliezer Kaplan, Fritz Bernstein, Levin Abraham Katznelson, Rabbi Wolf Gold Meir, David Felix Rosenblueth, Meir Grabovsky Loewenstein, David Remez, Yitzchak Gruenbaum, Zvi Luria, Berl Repetur, Dr. Abraham, Golda Myerson, Mordekhai Shattner, Granovsky Nachum, Nir Ben Zion Sternberg, Eliyahu Dobkin, Zvi Segal, Bekhor Shitreet, Meir Wilner-Kovner, Rabbi Yehuda Leib, Moshe Shapira, Zerach Wahrhaftig, Hacohen Fishman, Moshe Shertok Herzl Vardi.