UNRWA og internasjonal bistand

Det er millioner av mennesker som lever i fattigdom i mange land.   Mange dør av sult, flykter fra naturkatastrofer eller kriger, ofre for terror og vold.  Men hva er første prioritering til det internasjonale samfunnet?

• 20 millioner mennesker sulter i Jemen, Somalia, Sør-Sudan og Nigeria.

• Over en halv million mennesker har flyktet fra volden i Myanmar og til Bangladesh, der lever de i fattigdom i improviserte flyktnings leiere.

• Over 320 barn dør av sult hver eneste dag i Somalia.

• 1,2 milliarder mennesker i verden lever i ekstrem fattigdom.

• 63 millioner barn mellom 6 og 17 år fra land rammet av krig og konflikt.

• 385 millioner barn lever i ekstrem fattigdom.

• 2,6 millioner barn dør av sult hvert år

• 680 000 flykter fra sult i Somalia

• 900 millioner mennesker sulter i verden

• 400 000 barn er livstruende underernært i Jemen.

Antisemittisme på vei inn i norske skoler

Jødehat har økt betydelig i Norge i de siste årene.  Konflikten mellom Israel og palestinere er en hoved årsak til det.

Mange i Norge forstår ikke forskjellen mellom en legitim kritikk av staten Israel og anti-jødisk ytringer.  Når arabere eller muslimer dreper/massakrerer andre arabere/muslimer vekker dette lite reaksjon i Norge, og mange ser på det nesten som noe “naturlig”.  Men når jødene i Israel er involvert i politisk uenighet eller vold, da blir Israel (underforstått – jødene) karakterisert som “brutale”, “mordere”, “nazister” osv.

Israel er (fremdeles) det eneste demokrati i Midtøsten med menneskerettigheter og verdigrunnlag som ligner det i Europa.  Arabere/palestinere holder seg til menneskesyn hvor kvinner er mindreverdig, homofili er kriminelt, og menneskerettigheter som betyr noe helt annet enn det som er vanlig hos oss.  Likevel tar mange i Norge side med palestinere i sin kamp mot Israel.

Avisen Budstikka beskriver 19. november en utstilling ved Nesbru videregående skole som kan ikke karakteriseres som noe annet en antisemittisk.  Ifølge assisterende rektor Dag Brustad “reflekterer utstillingen mye av det som er den norske offisielle holdningen” og han er sikkert rett i det.  Men er dette en grunn for å fremme antisemittiske holdninger i en norsk skole?  Prosjektet som innebærer flere andre pro palestinsk aktiviteter støttes av Kirkens Nødhjelp som er kjent for sin anti-israelske og ant-jødiske holdning.

Skal vi akseptere at våre barn blir oppdratt til jødehat i norske skoler slik som det var i våre foreldre- og besteforeldres tid?

Myten om Palestina

I 2012 har FN akseptert «Palestina» som en ikke-medlem observatør stat. I årene som fulgt har 138, av FNs 193 stater, anerkjent denne ikke-eksisterende stat som om den var en virkelig stat. Begrepet “Palestina” ble ofte misbrukt i norske media i de siste 30 årene.  Det er på tiden å minne om myten og fakta som står bak begrepet. 

Joseph Goebbels, nazistenes propaganda- og informasjonsminister, sa at en stor løgn som fortelles ofte og lenge nok vil til slutt bli akseptert som sannhet.  Med samarbeid fra verdens media, kombinert med uvitenhet, apati, og antisemittisme blant nasjonene, blir Israel presentert som kjempen Goliat som dreper små David’er som bare er bevæpnet med steiner.  Det ville bli fred i Midtøsten hvis bare Goliat Israel ville godkjenne lille Davids krav om en Palestinsk stat med Jerusalem som hovedstad. Dette er en av de mange løgner som blir konstant gjentatt til det naive Vesten.  Hensikten med denne presentasjonen er å fremstille en av hoved mytene vedrørende den Arabisk-Israelske konflikten.

I en artikkel kalt “The Lesson of Palestine” (Leksen vi lærte om Palestina), trykket i The Middle East Journal, oktober 1949, skrev den arabiske lederen Musa Alami “Hvordan kan folk kjempe for sin nasjon, når de fleste av dem ikke forstår betydningen av ordet?…  Folket er i stort behov av en fantasibasert myte.  Myten om nasjonalitet ville skape identitet og selvrespekt”.

Den arabiske verden har visselig demonstrert enorme evner når det gjelder å skape denne fantasimyten.  De har gjort en så god jobb at de har overbevist mye av verden at deres “myter” er fakta. Den største myten er kanskje den som handler om Palestina.  Den arabiske verden vil ha oss til å tro at arabere som kaller seg i dag «palestinere» har vært i “Palestina” fra “uminnelige tider” men ble drevet bort av jødene da Israel ble en stat i 1948.  Men hva sier fakta?

Selv om vi ikke er sikker på den eksakte datoen, antyder arkeologiskefunn og andre kilder at Josva (Joshua) erobret landet i det 13 århundre f.kr.  Kong David etablerte det jødiske tempel rundt år 960 f.kr.  Dette var nesten 1000 år før begynnelsen av kristendommen og 1600 år før oppkomsten av islam.  Som tidligere statsminister Barak merket seg, “da Jesus kom til Jerusalem for å feire høytidene, kom han ikke til en kirke eller en moské, han kom til templet.”  Det er ikke kirkehøyden eller moskéhøyden som det kjempes over, det er tempelhøyden.  Det var jødisk tempelhøyden århundrer før kristendommen prøvde å gjøre det til kirkehøyden, og som islam har senere gjort til moskéhøyden.

Haj Amin al-Husseini, stormuftien av Jerusalem, som ble oppnevnt av de engelske myndighetene i landet, erklærte at araberne hadde bodd i Landet gjennom 10.000 år.  Dette innebærer at araberne bodde i landet lenge før Muhammed, grunnleggeren av islam, ble født eller det arabiske språket ble tatt i bruk.  Dvs. før arabere eksistert som en folkegruppe, for ikke å snakke om «palestinere».