Var det en grense mellom Israel og «Palestina» i 1967?

Palestinere krever, og mesteparten av verden er enig med dem, at Israel må «trekke seg tilbake» til «1967-grensen» for å oppnå fred.   Kravet innebærer en antagelse om at en arabisk stat som heter «Palestina» eksisterte før 1967 med grenser som inkluderer helle Vestbredden (Judea og Samaria), Gaza og en del av Jerusalem.

Men hva viser de historiske fakta og internasjonal retten om dette?

1. Judea og Samaria har vært kjerneområde til det jødiske folket i over 3000 år.

2. Før 1918 var området en del at den Ottomansk (tyrkisk) riket.

3. I 1922 fikk Storbritannia internasjonal myndighet (mandat) til å kontrollere dette området. En av forutsetninger for dette mandat var etablering av et «jødisk nasjonalhjem» i helle mandatområdet inkludert Vestbredden og Jerusalem.

4. I løpet av krigen i 1948 har Jordan (ulovlig) okkupert Vestbredden og en del av Jerusalem. På våpenhvileavtalen mellom Israel og Jordan står det følgende: «Det er også anerkjent at ingen bestemmelse i denne avtalen endrer rettighetene, krav og stillingene til noen av partene i den endelige fredelige løsning på Palestina-spørsmålet, bestemmelsene i denne avtalen er diktert utelukkende av militære hensyn». Den «grønne linjen» mellom de israelske og de jordanske styrkene etter krigen, var KUN en midlertidig våpenhvilelinje, og ikke en grense mellom stater.

Det Palestinske Eventyret

Sionistene angriper

Som barn hører vi mange spennende folkeeventyr som vi tror på, til vi vokser opp og oppdager at det er forskjell mellom et fantasieventyr og virkeligheten.  Voksne som blander fantasi og virkelighet havner ofte på en psykiatrisk institusjon.  Likevel finnes det et unntak – en fantasihistorie som mange voksne i Norge (og i andre land) blander med virkeligheten.  Eventyret kommer i flere varianter, men er omtrent som følgende:

Det var en gang et folk som bodde i et land lang borte.   Folket som heter palestinere var et gammelt folk, og de bodde i sitt land – Palestina i mange mange mange år, det sies at de har faktisk levde der i uminnelige tider!  Palestinerne var både snille og arbeidsomme, og de levde lykkelige i sitt land i fred og harmoni.  Landet var lite, men stort nok til sine flere millioner innbyggere som bodde i tusenvis av byer og landsbyer som var spredt over hele landet.  Palestinere var et spesielt folkeslag med et unikt språk og kultur.  De var flinke med å dyrke jorden, utvikle industri og de gjorde landet til et blomstrende paradis.

Palestinere hadde også en konge som heter Haj Amin al-Huseeini.  Kongen var snill og fredselskende, og han sørget for likestilling mellom mann og kvinner, og at alle respekterte menneskerettighetene.  Kongen samarbeidet tett med sin venn og menneskerettighetsforkjemper,  Adolf Hitler, og prøvd å hjelpe ham med å finne en varig løsning på jødeproblemet både i Europa og i Palestina.  Palestina var også et demokrati, og alle innbyggerne nøt sine rettigheter under ledelsen av den kloke kongen.

Kom Obama på besøk til Palestina?

Ifølge internasjonal media kom USA president Barak Obama på besøk til Israel i dag (20.3.2013).  Men NRK vil det annerledes.  Ifølge NRK, både på fjernsyn og radio, kom Obama på besøk til Palestina.

Riktig nok finnes det ikke noe land i verden som heter Palestina, og det er ingen medlemsland i FN som heter Palestina.  Men dette stopper ikke den sosialistisk styrt NRK med å beskrive besøket i Israel og Ramallah (på Vestbredden) som et besøk i «Palestina».

«Palestine» er et av mange gammelt navn til et område øst for Middelhavet.  Området har ikke klare definerte grenser og inneholder i dag statene Israel og Jordan, samt områdene Gaza og Vestbredden.  De gamle jødiske navn til området er Judea, Samaria, Israel og Zion, og arabere kaller det Filistin.

Amerikanske media beskriver Obamas besøk som besøk i Israel.  Europeiske media beskriver Obamas besøk som et besøk i Israel.  Israelske media beskriver Obamas besøk som et besøk i Israel.   Arabiske media beskriver Obamas besøk som et besøk i Israel.  Til og med palestinske media beskriver besøket som et besøk i Israel.  Men ikke den Norske Kringkasting – for dem er dette et besøk i «Palestina».

Fantasistaten ”Palestina”

I 1998 har lederen av den arabisk terrororganisasjonen PLO, Yasser Arafat, erklærte en uavhengig stat med navn «Palestina».  I 2012 har FN anerkjent denne ikke-eksisterende stat som en ikke-medlem observatørstat. I løpet av årene har også 137 stater anerkjent fantasistaten «Palestina». En stat som ikke har et definert område og en fungerende regjering, og som heller ikke oppfyller de grunnlegende kravene til en stat iht. folkeretten.

Kravene til en stat
Montevideo-avtalen om rett og plikter til stater (1933) er et av hoveddokumentene som definerer en stat etter folkeretten. En stat må bl.a. ha en permanent befolkning, definert landområde, en sentralmyndighet med effektiv kontroll over området, og en kapasitet til å inngå kontakt med andre stater.

Oppfyller ikke kravene
Staten ”Palestina”, som FN har anerkjent, eksisterer ikke.  Den er en fantasi, en forestilling, og ikke en virkelighet.  Arabere som bor på Judea, Samaria og Gaza kan godt kalle seg ”Palestina”, men oppfyller ikke de juridiske minima krav for en suveren stat.

To presidenter
”Palestina” har to rivaliserende presidenter.  Mahmoud Abbas utgir seg for å være president, men blir ikke anerkjent av det største politiske partiet.  Og her har Hamas loven på sin side.  Abbas ble valgt for en fireårsperiode i 2005.  I 2009 utvidet han sin presidentperiode frem til januar 2010, men dette vedtaket var i strid med palestinsk lov.  Ifølge artikkel 65 i det som ligner mest på palestinernes grunnlov (Basic Law), skulle presidenten for palestinernes lovgivende forsamling (PLC), Aziz Duwaik, ha fungert som president inntil nytt presidentvalg blir avholdt. Hamas anser Dweik som den lovlige presidenten av Palestina, og har en sterk sak rent juridisk sett.

Kartet som lyver

Et av hovedinnslagene i den palestinske propaganda er et kart som tilsynelatende viser hvordan jødene (“sionistene”) tok landet fra palestinere over tid.  For de som ikke er kjent med historiske fakta, kan dette virke ganske overbevisende og skremmende.

 Men la oss se nærmere på FAKTA som utgjør grunnlaget til de palestinske påstandene:

1. løgn:
“Hele landområdet var eid av palestinere før 1948″

Fakta:
Mesteparten av Vest-Palestina (77%) tilhørte ikke jøder eller arabere, men myndighetene.  Først det Ottoman-tyrkiske imperiet og etter første verdenskrig England. Kun 23% av landet var privat eid.  Ca. 8% var eid av jøder og mesteparten av resten var eid av rike arabere fra Syria og tyrkere.  Palestina-arabere eide ikke mer enn 5% av landområdet.  Mesteparten av landet var udyrkbart og besto av ørken, sumper og fjell.  Før 1948  tilhørte ikke dette område til en palestinsk stat, og det var ikke “palestinske folket” som bodde der (arabere i området begynte å betrakte seg selv som et eget folk kun etter 1967).

Hvem er dagens «palestinere»?

De fleste av de som kaller seg «palestinere» i dag er etterkommere av muslimske arabere fra den arabiske halvøya. Opprinnelsen til navnet ”Palestina” derimot, er Pleshet, området til filisterne (plishtim på hebraisk), som kom fra Hellas og slo seg ned på Israels kyststripe i 1200 f.Kr. Mer enn tusen år senere innførte romerriket  navnet ”Palestina” med den hensikt å viske ut av historien minnet om det jødiske folk og det jødiske hjemland – Judea.

I motsetning til det som i dag er politisk korrekt å si, var aldri Palestina en arabisk enhet med egen nasjonal, geografisk og kulturell identitet. Området var del av en større enhet, hvor de arabiske innbyggerne anså seg som del av den arabiske, muslimske, ottomanske eller stor-syriske enhet. Georg Habib Antonius betraktet Palestina for å være del av Stor-Syria.

Pasifisten John Haynes Holmes derimot, venstreorientert unitarprest, med-grunnlegger av American Civil Liberties Union og forfatter avPalestine Today and Tomorrow – a Gentile’s Survey of Zionism (1929) skrev: ”Dette er landet jødene er ankommet for å gjenoppbygge sitt gamle hjemland…. På hele jordens overflate finnes intet hjem for jøden med unntak av i fjellene og ved kildene i hans gamle kongedømme…. Jøden er i eksil alle andre steder…. Men, Palestina er hans…. Skrap hvor som helst i Palestina, og du vil finne Israel…. Der finnes ikke en flekk som ikke er preget av et gammelt [jødisk] stammemedlem… Ingen vei, kilde, høyde eller landsby som ikke vekker minnet om en stor [jødisk] konge, eller gir gjenlyd av en stor [jødisk] profet…. [Jøden] har et høyere og mer nobelt motiv i Palestina enn det økonomiske…. Oppdraget er å gjenopprette Sion; og Sion er Palestina.”

Myten om Palestina

I 2012 har FN akseptert «Palestina» som en ikke-medlem observatør stat. I årene som fulgt har 138, av FNs 193 stater, anerkjent denne ikke-eksisterende stat som om den var en virkelig stat. Begrepet “Palestina” ble ofte misbrukt i norske media i de siste 30 årene.  Det er på tiden å minne om myten og fakta som står bak begrepet. 

Joseph Goebbels, nazistenes propaganda- og informasjonsminister, sa at en stor løgn som fortelles ofte og lenge nok vil til slutt bli akseptert som sannhet.  Med samarbeid fra verdens media, kombinert med uvitenhet, apati, og antisemittisme blant nasjonene, blir Israel presentert som kjempen Goliat som dreper små David’er som bare er bevæpnet med steiner.  Det ville bli fred i Midtøsten hvis bare Goliat Israel ville godkjenne lille Davids krav om en Palestinsk stat med Jerusalem som hovedstad. Dette er en av de mange løgner som blir konstant gjentatt til det naive Vesten.  Hensikten med denne presentasjonen er å fremstille en av hoved mytene vedrørende den Arabisk-Israelske konflikten.

I en artikkel kalt “The Lesson of Palestine” (Leksen vi lærte om Palestina), trykket i The Middle East Journal, oktober 1949, skrev den arabiske lederen Musa Alami “Hvordan kan folk kjempe for sin nasjon, når de fleste av dem ikke forstår betydningen av ordet?…  Folket er i stort behov av en fantasibasert myte.  Myten om nasjonalitet ville skape identitet og selvrespekt”.

Den arabiske verden har visselig demonstrert enorme evner når det gjelder å skape denne fantasimyten.  De har gjort en så god jobb at de har overbevist mye av verden at deres “myter” er fakta. Den største myten er kanskje den som handler om Palestina.  Den arabiske verden vil ha oss til å tro at arabere som kaller seg i dag «palestinere» har vært i “Palestina” fra “uminnelige tider” men ble drevet bort av jødene da Israel ble en stat i 1948.  Men hva sier fakta?

Selv om vi ikke er sikker på den eksakte datoen, antyder arkeologiskefunn og andre kilder at Josva (Joshua) erobret landet i det 13 århundre f.kr.  Kong David etablerte det jødiske tempel rundt år 960 f.kr.  Dette var nesten 1000 år før begynnelsen av kristendommen og 1600 år før oppkomsten av islam.  Som tidligere statsminister Barak merket seg, “da Jesus kom til Jerusalem for å feire høytidene, kom han ikke til en kirke eller en moské, han kom til templet.”  Det er ikke kirkehøyden eller moskéhøyden som det kjempes over, det er tempelhøyden.  Det var jødisk tempelhøyden århundrer før kristendommen prøvde å gjøre det til kirkehøyden, og som islam har senere gjort til moskéhøyden.

Haj Amin al-Husseini, stormuftien av Jerusalem, som ble oppnevnt av de engelske myndighetene i landet, erklærte at araberne hadde bodd i Landet gjennom 10.000 år.  Dette innebærer at araberne bodde i landet lenge før Muhammed, grunnleggeren av islam, ble født eller det arabiske språket ble tatt i bruk.  Dvs. før arabere eksistert som en folkegruppe, for ikke å snakke om «palestinere».

Vil FN erklære en palestinsk stat?

For noen dager siden (24.5.2011) snakket Israel statsminister Netanyahu til den amerikanske kongressen.  Bl.a. sa han at konflikten i Midtøsten ikke handler om en palestinsk stat, men om den jødiske staten.  Hvis palestinerne aksepterer den jødiske staten vil det bli enkelt å finne en løsning for en palestinsk stat.

1)    FN erklæring

• De fleste land i verden støtter i dag kravet om “2 stater til 2 folk”, og et stort flertall i FN vil sannsynlig støtte en erklæring som anerkjenner en palestinsk stat, muligens i de såkalte “1967 grensene”
• “1967 grensene” er et misvisende begrep.  Som regel refererer det til våpenhvile-linjene på Vestbredden og Gaza etter krigen i 1948-49.  Våpenhvile som ble forhandlet med Jordan og Egypt.  I dag har Israel fredsavtaler både med Egypt og med Jordan, noe som innebærer avtalte og anerkjente grenser.  Dermed har våpenhvile-linjene kun en symbolsk verdi.
• “2 stater til 2 folk” støttes av de fleste i verden (inkludert mange i Israel). Men er det sant og vil dette føre til slutt på konflikten? Og hvordan tolker palestinerne dette?

A Tour of Palestine 1695

A recent visit to Huber’s antiquarian bookstore in Budapest, Hungary, yielded a veritable time-machine: A large volume (in Latin), published by Brodelet in 1714, entitled Palestina ex monumentis veteribus illustrate, which documents a survey of the Holy Land made in 1695 by its author, Hadriani Relandi.  Relandi was eminently qualified to conduct this exhaustive  survey: He was a geographer, cartographer and a polylinguist, possessing – in addition to the European languages – full command of Hebrew, Arabic and classical Greek.  His survey encompassed 2500 sites mentioned in the Bible, Mishna and Talmud. 

He began by mapping Eretz Israel, employing plane-table topography, triangulation and a sextant for an extremely accurate map (relandi map.jpg). He then identified each and every site mentioned in the Bible, Mishna and Talmud with the source of its name.   If it was a Jewish source, he quoted the appropriate text from Scripture. If the place name was Roman or Greek in origin, he supplied the source for those. He also conducted a census of each such habitation, with the following data: