Myten om palestinske flyktninger

76 år etter opprettelsen av staten Israel og krigen som fulgte etter (1948), er det flere mennesker enn noen gang før som tror på og refererer til «de palestinske flyktninger» som om denne er en virkelig flyktninggruppe og utgjør et av hovedproblemene i den pågående konflikten mellom Israel og sin arabiske naboer, særlig de i Judea, Samaria og Gaza.  Virkeligheten er ganske annerledes…

Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende i denne saken er ikke at arabere bruker dette falskt argument som et våpen mot den jødiske staten.  Det er heller ikke overraskende at mange «palestina-venner» og andre antisemitter i Vesten akseptere denne påstanden som om den var et faktum.  Det mest oppsiktsvekkende er likevel at det er mange israelske politikere, journalister og ledende media som tror på denne falske påstanden.  En påstand som sier at det finnes 5, 7 eller 9 millioner «palestinske flyktninger» i dag og at disse bare venter på å «vende tilbake» til Israel.

Den vitenskapelig faktabasert virkeligheten er ganske annerledes – det finnes i dag ingen gruppe av «palestinske flyktninger» og det er ingen av de halve million arabere som forlot Israel i løpet av krigen i 1948 som fremdeles oppfyller kriteriene til å bli definert som en flyktning.

1948 krigen startet av de arabiske nabolandene til Israel med erklærte mål å utslette den nyetablerte jødiske staten.  Det fleste arabere som forlot Israel før eller i løpet av krigen gjorde dette på grunn av frykt og/eller oppfordring fra de arabiske ledere.

Levealderen til arabere i Palestina-mandatområdet før 1948 var under 50 år.   Arabere i nabolandene hadde omtrent samme levealder.  En logisk betraktning tilsier at etter 71 år er de alle fleste av disse arabiske flyktninger nå død av alderdom.

Levealder
I 1950-10955 var gjennomsnittlig levealder til arabere på Vestbredden/Gaza 46,6 år, i Syria 47,6 år, i Egypt 41,1 år og i Libanon var levealderen 60,5 år.
I 1960-1965 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 50,8 år, i Syria 53,5 år, i Egypt 49,3 år og i Libanon var levealderen 64 år.
I 1970-1975 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 57,5 år, i Syria 60,8 år, i Egypt 53 år og i Libanon var levealderen 66,7 år.
I 1980-1985 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 64,4 år, i Syria 67,2 år, i Egypt 59,9 år og i Libanon var levealderen 68,4 år.
I 1990-1995 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 68,9 år, i Syria 71,3 år, i Egypt 65,4 år og i Libanon var levealderen 71 år.
I 2000-2005 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 71,2 år, i Syria 73,5 år, i Egypt 69 år og i Libanon var levealderen 75,6 år.

UNRWA

Norge leder fremdeles «giverlandgruppen» (AHLC) som organiserer internasjonal pengeoverføring til palestinere.  Dette inkluderer også finansiering av FNs støttet palestinsk organisasjon UNRWA.  Organisasjonen støtter og oppmonterer palestinere til å fortsette med sin «frigjøringskampen». Dermed gjør selve eksistensen av UNRWA det vanskeligere for palestinere å innstille seg på en fredelige løsning til konflikten med Israel.

Landene som deltar i denne gruppen finansierer det meste av de offentlige virksomheter til palestinere på Vestbredden (Judea og Samaria) og Gaza.  Bidragene inkluderer også finansiering av UNRWA, og som i tillegg til Vestbredden og Gaza er aktiv også i Syria, Libanon, Jordan og en del andre land.

Etter Oslo-avtalen i 1993 har støtten til palestinere vært en prestisjeprosjekt og en av stabbesteinene i norsk utenrikspolitikk.  Denne politikken tok ikke hensyn til utviklingen og virkeligheten som gjelder konflikten mellom Israel og arabere/palestinere.  Etter mange år med ensidig og misvisende informasjon i norske media, kan det virke helt naturlig, for mange at Norge, sammen med andre land, vil fortsette og kanskje øke sitt bidrag til UNRWA.   En slik støtte ignorerer faktumet at UNRWA selv har utviklet seg til å være en hoved hindring på veien til en fredelig avslutting av konflikten.

Fra å være en liten hjelpeorganisasjon som hjelp en relativ liten gruppe av flyktninger for 75 år siden, har UNRWA vokst opp til å være et gigantisk monster. Et monster som slukker milliarder av bistands kroner hvert år og bidrar til oppildning av hat og vold, og opprettholder konflikten.

Virkeligheten som er beskrevet her kan virke overraskende, kanskje til og med sjokkerende, for de som kjenner ikke konflikten og UNRWA virksomhet i detaljer. Men alle er velkommen til å sjekke fakta og detaljene som er beskrevet her.

Her er flere grunn for at Norge, Istedenfor å fortsette som før, bør redusere sitt bidrag til UNRWA og jobbe for å nedlegge denne organisasjonen:

UNRWA og internasjonal bistand

Det er millioner av mennesker som lever i fattigdom i mange land.   Mange dør av sult, flykter fra naturkatastrofer eller kriger, ofre for terror og vold.  Men hva er første prioritering til det internasjonale samfunnet?

• 20 millioner mennesker sulter i Jemen, Somalia, Sør-Sudan og Nigeria.

• Over en halv million mennesker har flyktet fra volden i Myanmar og til Bangladesh, der lever de i fattigdom i improviserte flyktnings leiere.

• Over 320 barn dør av sult hver eneste dag i Somalia.

• 1,2 milliarder mennesker i verden lever i ekstrem fattigdom.

• 63 millioner barn mellom 6 og 17 år fra land rammet av krig og konflikt.

• 385 millioner barn lever i ekstrem fattigdom.

• 2,6 millioner barn dør av sult hvert år

• 680 000 flykter fra sult i Somalia

• 900 millioner mennesker sulter i verden

• 400 000 barn er livstruende underernært i Jemen.

Det palestinske flyktningebedraget, del 1

I de siste hundre årene har verden opplevd mange store flyktningetragedier.  På grunn av krig eller naturkatastrofer måtte mange millioner mennesker flykte fra hjemmene sine og bosette seg i andre land.  De fleste av disse flyktningene kunne aldri komme tilbake til sin opprinnelsessted.  Men det er EN flyktninggruppe som stiller seg i en særstilling – palestinerne.

Se på grafen som fremstiller antall flyktninger (i millioner) ved noen av de største konfliktene i verden i de siste 75 årene, hva viser den?
Hva er det som gjør at araberne som flyktet fra den jødiske delen av Palestina i 1948 er så annerledes enn alle de andre flyktninger i verden?

Palestinere – tigging som en livsstil

Det er mange fattige mennesker i verden som tigger for å overleve.  Palestinere har utviklet tigging til en kunst.  Det er ingen folk i verden som får så mye penger som palestinere, og de vil ha mer!

Palestinerne holder verdensrekorden for bistand per innbygger.  Langt over det noen annen folkegruppe i verden får!  Andre folkegrupper som er mye fattigere enn palestinere men får bare en  brøkdel av det palestinere tigger til seg fra det internasjonal samfunnet.

Palestinerne har blitt de ultimate ofrene i verden, og vestlige land pøser penger på disse «stakkars» menneskene som ikke greier å kvitte seg med sine jødiske naboer …  For å hjelpe de arabiske flyktninger som har rømt fra krigen for 65 år siden har FN byget opp en egen hjelpeorganisasjon (UNRWA) med 30 000 ansatte og et årlig budsjett på ca. 1,23 milliarder dollar.  Til tross for at det er kun noen få tusener av disse flyktningene som lever igjen, er pengestrømmen til de «palestinske flyktningene» større enn noen gang før!  De mange millioner virkelig flyktninger i resten av verden må nøye seg med en mye mindre FN organisasjon (UNHCR) som kun har 7685 ansatte.

Men palestinere tigger til seg enorme pengersummer, og ikke bare for «flyktninger».  «Giverlandsgruppen for det palestinske området» (AHLC) ble opprettet i 1993 og består av USA, EU og en del ander land.  Gruppen, som ledes av Norge, overfører årlig mer enn 2,5 milliard dollar til de palestinske myndighetene.  I tillegg overfører også en del andre land og hjelpeorganisasjoner store summer til palestinere.

Flyktninger klasse A og klasse B

I de siste hundre årene har det oppstått mange situasjoner hvor grupper av mennesker måtte flykte fra hjemmene sine på grunn av krig eller andre kriser.

Antall flyktninger i disse årene har vært langt over 100 millioner.  En del av dem har reist tilbake til hjemmene sine, mens andre har bosatt seg i andre land eller andre deler av landet.   I dag er det 40 millioner mennesker som kan defineres som flyktninger.  Verdenssamfunnet hjelper i forskjellig grad til disse flyktningene. 

Her er beskrivelse av tre av de flyktningsgruppene og hjelpen de har fått:

Gruppe A bestod av ca. 500 000 mennesker som flyktet i 1948 fra hjemmene sine på grunn av en krig (som de selv har startet) for 64 år siden.  I dag er det fremdeles ca. 10 000 av dem som bevares i flyktningleirer.  For å hjelpe flyktningene i gruppe A har FN opprettet en egen organisasjon.  Organisasjonen opererer fra 900 senter i forskjellige land og har 700 egne skoler.  Den har et årlig budsjett på 5,7 milliarder kr og har i dag ca. 30 000 ansatte.

Ben-Dror Yemini avslører palestinske løgner

Israelvenner i Norge samlet seg siste helg i Sandnes for den årlige Israel-konferanse som arrangeres i regi av MIFF (Med Israel For Fred).  Hovedforedragsholder i år var Ben-Drar Yemini, en journalist i den israelske avisen Maariv.  Yemini er kjent for sin kritiske journalistikk og er ikke redd for å kritisere politikere, jøder, arabere og organisasjoner, både på den politiske høyre og venstre siden.

I sitt foredrag henviste Yemini til den økende antisemittisme i Norge (og Europa ellers) og begrunnet dette med den pro-palestinske løgnpropaganda som vinner frem. Ved hjelp av tall, video, bilder og diagrammer avkledde Yemini noen av de mest vanlige palestinske løgnene som er utbredt i Norge:

Tostatsløsning
Palestinere vil gjerne ha en ”tostatsløsning”, men ikke en ”to stater til to folk” løsning.  Dvs. de ønsker seg i første omgang en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza.  I andre omgang, etter at flere millioner palestinere flytter inn til Israel (”retten til å vende tilbake”), vil det oppstå en palestinsk stat til, istedenfor Israel.

Ingen rett til å vende tilbake

Er det vanlig at flyktninger har «rett til å vende tilbake»?

Den kommende FN anerkjenning av Palestina som en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza hindrer ikke palestinerne i å fortsatt kreve ”retten til å vende tilbake“ for 5 millioner mennesker.  Ikke bare flyktningene, men også deres etterkommere.  Og ikke til Palestina, men til Israel.

Palestinerne og deres talsmenn framstiller det som en helt opplagt, udiskutabel menneskerett at de arabiske flyktningene fra 1948 (som finnes ikke lenge) skal kunne vende tilbake til sine (ikke eksisterende) hjem i selve Israel.  Det er en ganske oppsiktsvekkende påstand, ikke bare på grunn av at «flyktningproblemet» har oppstått etter en krig som arabere selv har startet.   Vi må også ta i betraktning at det finnes en lang rekke større flyktningtragedier i verden hvor flyktningene ikke har noen slik rett.

Når det gjelder de arabiske flyktningene og Israel, må man også ta hensyn til at ikke bare flyktet ca. 600.000 arabere fra Israel til arabiske land.  Men fra 1948 og i noen påfølgende år flyktet over 900.000 jøder fra arabiske land, over 600.000 av dem til Israel.  Disse menneskene har ingen andre steder å gjøre av seg enn Israel, forholdene for jøder i arabiske land at gjør det ikke mulig for dem å reise tilbake.