Myten om palestinske flyktninger

76 år etter opprettelsen av staten Israel og krigen som fulgte etter (1948), er det flere mennesker enn noen gang før som tror på og refererer til «de palestinske flyktninger» som om denne er en virkelig flyktninggruppe og utgjør et av hovedproblemene i den pågående konflikten mellom Israel og sin arabiske naboer, særlig de i Judea, Samaria og Gaza.  Virkeligheten er ganske annerledes…

Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende i denne saken er ikke at arabere bruker dette falskt argument som et våpen mot den jødiske staten.  Det er heller ikke overraskende at mange «palestina-venner» og andre antisemitter i Vesten akseptere denne påstanden som om den var et faktum.  Det mest oppsiktsvekkende er likevel at det er mange israelske politikere, journalister og ledende media som tror på denne falske påstanden.  En påstand som sier at det finnes 5, 7 eller 9 millioner «palestinske flyktninger» i dag og at disse bare venter på å «vende tilbake» til Israel.

Den vitenskapelig faktabasert virkeligheten er ganske annerledes – det finnes i dag ingen gruppe av «palestinske flyktninger» og det er ingen av de halve million arabere som forlot Israel i løpet av krigen i 1948 som fremdeles oppfyller kriteriene til å bli definert som en flyktning.

1948 krigen startet av de arabiske nabolandene til Israel med erklærte mål å utslette den nyetablerte jødiske staten.  Det fleste arabere som forlot Israel før eller i løpet av krigen gjorde dette på grunn av frykt og/eller oppfordring fra de arabiske ledere.

Levealderen til arabere i Palestina-mandatområdet før 1948 var under 50 år.   Arabere i nabolandene hadde omtrent samme levealder.  En logisk betraktning tilsier at etter 71 år er de alle fleste av disse arabiske flyktninger nå død av alderdom.

Levealder
I 1950-10955 var gjennomsnittlig levealder til arabere på Vestbredden/Gaza 46,6 år, i Syria 47,6 år, i Egypt 41,1 år og i Libanon var levealderen 60,5 år.
I 1960-1965 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 50,8 år, i Syria 53,5 år, i Egypt 49,3 år og i Libanon var levealderen 64 år.
I 1970-1975 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 57,5 år, i Syria 60,8 år, i Egypt 53 år og i Libanon var levealderen 66,7 år.
I 1980-1985 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 64,4 år, i Syria 67,2 år, i Egypt 59,9 år og i Libanon var levealderen 68,4 år.
I 1990-1995 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 68,9 år, i Syria 71,3 år, i Egypt 65,4 år og i Libanon var levealderen 71 år.
I 2000-2005 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 71,2 år, i Syria 73,5 år, i Egypt 69 år og i Libanon var levealderen 75,6 år.

Kartet som lyver

Et av hovedinnslagene i den palestinske propaganda er et kart som tilsynelatende viser hvordan jødene (“sionistene”) tok landet fra palestinere over tid.  For de som ikke er kjent med historiske fakta, kan dette virke ganske overbevisende og skremmende.

 Men la oss se nærmere på FAKTA som utgjør grunnlaget til de palestinske påstandene:

1. løgn:
“Hele landområdet var eid av palestinere før 1948″

Fakta:
Mesteparten av Vest-Palestina (77%) tilhørte ikke jøder eller arabere, men myndighetene.  Først det Ottoman-tyrkiske imperiet og etter første verdenskrig England. Kun 23% av landet var privat eid.  Ca. 8% var eid av jøder og mesteparten av resten var eid av rike arabere fra Syria og tyrkere.  Palestina-arabere eide ikke mer enn 5% av landområdet.  Mesteparten av landet var udyrkbart og besto av ørken, sumper og fjell.  Før 1948  tilhørte ikke dette område til en palestinsk stat, og det var ikke “palestinske folket” som bodde der (arabere i området begynte å betrakte seg selv som et eget folk kun etter 1967).

Lykkelige arabere

De er ikke lykkelige i Gaza.
De er ikke lykkelige på Vestbredden.

De er ikke lykkelige i Libya.  De er ikke lykkelige i Marokko.

De er ikke lykkelige i Irak.  De er ikke lykkelige i Yemen.

De er ikke lykkelige i Syria.  De er ikke lykkelige i Libanon.

Så, hvor er de lykkelige?

De er lykkelige i Australia.  De er lykkelige i Frankrike.

De er lykkelige i Sverige.  De er lykkelige i USA.

De er lykkelige i Tyskland.  De er lykkelige i Norge.

Og de er lykkelige til og med i Israel.

Arabere er lykkelige i nesten alle land som IKKE er arabiske/muslimske.

NRK og Syria feirer 1967 krigen

Med bakgrunn i det folkelig opprøret i Syria er NRK normalt skeptisk til informasjonen som kommer fra det syrisk regimet.  Syriske myndigheter har utelatt å reportere om drepte demonstranter som demonstrerte mot diktaturregimet i landet, mens opposisjonelle kilder melder om ca 1200 drepte hittil i demonstrasjonene.

Men søndag 5. juni var det annerledes.  Da var NRK raskt med å rapportere, ord for ord, påstandene fra de syriske myndighetene.  Hvordan har påliteligheten til det syriske regimet endret seg over natten?

Ja, 5. juni er datoen for starten på ”6 dagers krigen” mellom araberlandene og Israel.  Dagen markerer kanskje det største nederlaget araberne har hatt i sin forsøk på å utslette den jødiske staten.

I år, med de syriske myndighetene oppfordring, har hundrevis av syrere stormet grensen til Israel.  Til tross for en rekke advarsler, både muntlig og med varselskudd i lufta, fortsatte mobben med å nærmere seg grensen.  De angriperne som prøvde å rive gjerdet ble skutt på beina.