Historien om røde taksteiner

Hvor mange løgner er det mulig å få i en kort historie?  Palestinerne og deres venner i Norge har mistet for lenge siden skammen med å finne på løgnhistorier om Israel.  Og konkurransen er hard mellom «palestinavenner» i Norge om hvem som kan finne på mer fantasifulle løgner.  Norsk Folkehjelp er en av organisasjonene som har posisjonerte seg i spissen i kampen om demonisering av staten Israel.  28. april 2014 holdt styrelederen for Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thorsen, et foredrag i Molde.  I følge en av de få tilskuere til foredraget har Thorsen, som betrakter seg selv som «Palestina-ekspert», fortalte skrekkhistorier om «sionistene» og den jødiske staten «som styres av den russiske mafia«.

En av de meste fargerike historier handler om røde taksteiner. Thorstein viste et bilde av noen hus med røde taksteiner og sporte en retorisk spørsmål: «Vet dere hvorfor får ikke palestinere lov til å bruke røde taksteiner på deres hus på Vestbredden (Judea og Samaria), og det er kun på (de jødiske) bosetninger de bruker slike taksteiner?«  Og svaret var følgende: «det vil bli lettere for de Israelske bombeflyene å identifisere, og treffe, de palestinske hus når de bomber dem, og samtidig unngår de å treffe de jødiske hus«. En naturlig reaksjon for de som kjenner ikke forholdene i Judea og Samaria må være en sjokk og sinne: Stakkars palestinere, dette høres ganske forferdelig ut, ikke sant?  Men det riktig spørsmålet bør være: hvor mange løgner kan du finne i denne korte historien? Her er listen:

Er bosetninger en hinder for fred?

Det er nesten en konsensus i norske media og blant flere politikere, at hoved hinder for fred i Midtøsten er de jødiske bosetningene i Judea og Samaria (Vestbredden).  Men det er veldig få som har undersøkt saken nærmere, og stiller spørsmål om dette er faktisk sant, og hvorfor har en slik løgn blitt så utbredt.

USA har mange forskellige typer bosetninger (byer, landsbyer og bydeler) som er dominert av folk som tilhører en rase eller religion:  Svarte bosetninger, Latin-Amerika bosetninger, kristen bosettinger og muslimske bosetninger – er dette en hinder for fred?

Honduras har flest honduran bosetninger, men også en del bosetninger av afro-honduranere, bosetninger av Lenca folk og bosetninger av Detribalized indianere – hindrer dette fred?

Sør Afrika har hvite bosetninger og svarte bosetninger, bosetninger av Indian folk og bosetninger av Zulu folk – er dette en hinder for fred i landet?

Botswana har bosetninger av Kalanga folk, bosetninger av Tswana-Kgatla folk og bosetninger av Tswana-Ngwato folk – hindrer dette fred?

Er det EU som skal bestemme Israels grenser?

Israel innenfor den grønne linje

For noen dager siden publisert den Europeiske Union nye retningslinjer som gjelder samarbeid med Israel.  Retningslinjene definerer «1967 grensen» (våpenhvilelinjene fra 1949) som gjeldende grenser til staten Israel og vil boikotte israelske organisasjoner, institusjoner og bedrifter som befinner seg, eller har forbindelser til «okkuperte områder» utenfor denne linjen (den «grønne linjen»).

Rammen til samarbeidet mellom Israel og EU ble lagt i avtalen fra 1995. Inntil desember 2012 har EU gitt støtte til 1200 vitenskapelig og teknologiske samarbeidsprosjekter med Israel.  EU har aldri anerkjent Israels kontroll over områder som er utenfor våpenhvilelinjene fra 1949, men har ikke tidligere tatt konkrete tiltak for å presse frem denne politikken.  På et møte 10. desember 2012 har EUs utenrikskommisjon utrykt sin støtte til «tostatsløsning», berømt det «Arabiske fredsinitiativet» og fordømt Israel for bygging på Judea og Samaria (Vestbredden).  EUs utenrikskomité ser bort fra tre tusen års jødisk historie i landet, Balfour-erklæringen fra 1917, San Remo resolusjon fra 26. april 1920, Sèvres avtalen fra 10. august 1920, Nasjonens Forbund (forgjengeren til FN) resolusjon fra 24. juli 1922, internasjonal praksis og situasjonen på bakken; og fastslår at Golan-høyden, Judea, Samaria, Øst-Jerusalem og Gaza er «okkuperte områder» som ikke er en del av staten Israel.

De nye retningslinjene forbyr finansiering og samarbeid med organisasjoner og bedrifter som er «israelsk» (jødisk), uansett om de ansatte er palestinere.  Boikotten gjelder ikke organisasjoner og bedrifter som er «palestinsk» (muslimsk).  Er ikke dette en rasistisk diskriminering som er forbudt i de fleste europeiske land?  Og hva med bedrifter som har en felles arabisk/jødisk eierskap?  Eller felles jødisk-arabisk organisasjoner som arbeider for samarbeid og fred, skal disse også boikottes?

De nye retningslinjene reiser en del alvorlige spørsmål og sår tvil om hva som er det virkelig motivet bak dette EU initiativet.  Er dette et forsøk på å støtte det amerikanske forhandlingsinitiativet, eller en press for å tvinge Israel til å akseptere de palestinske kravene?

En jøde som bor i Hebron er ikke kvalifisert til noe europeisk pris eller stipend, men en muslim som bor i samme by er kvalifisert.  Palestinske/arabiske terror-organisasjoner som Hamas, Fatah, Islamsk Jihad, Hizbollah og andre er kvalifisert til, og får, europeisk økonomisk støtte. Men israelske organisasjoner som ECF, Friend of the Earth, FFIPP, IPSO og andre som hjelper palestinere og arbeider for fred, vil ikke få noe EU-bistand.  Så hva er EUs logikk bak en slik selektiv støtte?  Er det formål til organisasjon, religion-tilhørighet til de fleste medlemmer, adressen til hovedkontoret eller kanskje hudfargen til lederen som skal bestemme EU støtte? Gjelder EU samarbeid og støtte alle organisasjoner som opererer på feil siden av den» grønne linjen», eller kun de som støtter de palestinske kravene?

En palestinsk eid bedrift i Samaria som selger varene i Israel er kvalifisert for samarbeid med EU, men en jødisk eid bedrift, med palestinske ansatte, i nabobyen, er ikke det.  Hva gjør en bedrift til «palestinsk» eller «israelsk», kvalifisert eller ikke kvalifisert?  Er det religion tilhørighet til eieren, til de ansatte eller til kundene, eller kanskje etnisitet til arbeidsformann?