Er bosetninger en hinder for fred?

Det er nesten en konsensus i norske media og blant flere politikere, at hoved hinder for fred i Midtøsten er de jødiske bosetningene i Judea og Samaria (Vestbredden).  Men det er veldig få som har undersøkt saken nærmere, og stiller spørsmål om dette er faktisk sant, og hvorfor har en slik løgn blitt så utbredt.

USA har mange forskellige typer bosetninger (byer, landsbyer og bydeler) som er dominert av folk som tilhører en rase eller religion:  Svarte bosetninger, Latin-Amerika bosetninger, kristen bosettinger og muslimske bosetninger – er dette en hinder for fred?

Honduras har flest honduran bosetninger, men også en del bosetninger av afro-honduranere, bosetninger av Lenca folk og bosetninger av Detribalized indianere – hindrer dette fred?

Sør Afrika har hvite bosetninger og svarte bosetninger, bosetninger av Indian folk og bosetninger av Zulu folk – er dette en hinder for fred i landet?

Botswana har bosetninger av Kalanga folk, bosetninger av Tswana-Kgatla folk og bosetninger av Tswana-Ngwato folk – hindrer dette fred?

Forhandling og en mulig løsning

Etter et intensivt amerikansk press har Israel og de palestinske myndighetene i Ramallah blitt enige om å starte på en ny runde med forhandlinger, med håp om å oppnå en varig fred.

Både i Israel og i de palestinske områdene er det sterk motstand mot nye forhandlinger.  Mange palestinere mener at det er kun makt Israel forstår, og derfor må de fortsette med det de kaller «motstanden» (vold mot jøder). Den brede støtten palestinere får fra det internasjonale samfunnet, gir dem håp om at deres krav kan oppnås uten å forhandle med fienden.  I Israel mener mange at en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza vil være en alvorlig trussel for livet i Israel.

Forventningene til disse forhandlinger er lave, ikke minst på grunn av erfaring fra tidligere forhandlinger der palestinere har fått tilbud om (nesten) alt de ønsket seg, men likevel takket de nei, og heller valgt å fortsette med volden. Mange israelere viser til erfaring med «land-for-fred» som ble gjort i Gaza i 2005.  Etter at Israel evakuerte flere tusen jøder som bodde på Gazastripen, og trakk alle sine styrker til «1967 grensen», fikk den tilbake Hamas-terror og tusener av raketter mot sine byer og landsbyer.  Mange israelere mener at det vil være galskap å prøve dette på nytt nær sentrum av landet.

Men israelere mister ikke motet og humoren er intakt.  Nylig hørte jeg følgende historie: