Myten om palestinske flyktninger

76 år etter opprettelsen av staten Israel og krigen som fulgte etter (1948), er det flere mennesker enn noen gang før som tror på og refererer til «de palestinske flyktninger» som om denne er en virkelig flyktninggruppe og utgjør et av hovedproblemene i den pågående konflikten mellom Israel og sin arabiske naboer, særlig de i Judea, Samaria og Gaza.  Virkeligheten er ganske annerledes…

Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende i denne saken er ikke at arabere bruker dette falskt argument som et våpen mot den jødiske staten.  Det er heller ikke overraskende at mange «palestina-venner» og andre antisemitter i Vesten akseptere denne påstanden som om den var et faktum.  Det mest oppsiktsvekkende er likevel at det er mange israelske politikere, journalister og ledende media som tror på denne falske påstanden.  En påstand som sier at det finnes 5, 7 eller 9 millioner «palestinske flyktninger» i dag og at disse bare venter på å «vende tilbake» til Israel.

Den vitenskapelig faktabasert virkeligheten er ganske annerledes – det finnes i dag ingen gruppe av «palestinske flyktninger» og det er ingen av de halve million arabere som forlot Israel i løpet av krigen i 1948 som fremdeles oppfyller kriteriene til å bli definert som en flyktning.

1948 krigen startet av de arabiske nabolandene til Israel med erklærte mål å utslette den nyetablerte jødiske staten.  Det fleste arabere som forlot Israel før eller i løpet av krigen gjorde dette på grunn av frykt og/eller oppfordring fra de arabiske ledere.

Levealderen til arabere i Palestina-mandatområdet før 1948 var under 50 år.   Arabere i nabolandene hadde omtrent samme levealder.  En logisk betraktning tilsier at etter 71 år er de alle fleste av disse arabiske flyktninger nå død av alderdom.

Levealder
I 1950-10955 var gjennomsnittlig levealder til arabere på Vestbredden/Gaza 46,6 år, i Syria 47,6 år, i Egypt 41,1 år og i Libanon var levealderen 60,5 år.
I 1960-1965 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 50,8 år, i Syria 53,5 år, i Egypt 49,3 år og i Libanon var levealderen 64 år.
I 1970-1975 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 57,5 år, i Syria 60,8 år, i Egypt 53 år og i Libanon var levealderen 66,7 år.
I 1980-1985 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 64,4 år, i Syria 67,2 år, i Egypt 59,9 år og i Libanon var levealderen 68,4 år.
I 1990-1995 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 68,9 år, i Syria 71,3 år, i Egypt 65,4 år og i Libanon var levealderen 71 år.
I 2000-2005 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 71,2 år, i Syria 73,5 år, i Egypt 69 år og i Libanon var levealderen 75,6 år.

UNRWA og internasjonal bistand

Det er millioner av mennesker som lever i fattigdom i mange land.   Mange dør av sult, flykter fra naturkatastrofer eller kriger, ofre for terror og vold.  Men hva er første prioritering til det internasjonale samfunnet?

• 20 millioner mennesker sulter i Jemen, Somalia, Sør-Sudan og Nigeria.

• Over en halv million mennesker har flyktet fra volden i Myanmar og til Bangladesh, der lever de i fattigdom i improviserte flyktnings leiere.

• Over 320 barn dør av sult hver eneste dag i Somalia.

• 1,2 milliarder mennesker i verden lever i ekstrem fattigdom.

• 63 millioner barn mellom 6 og 17 år fra land rammet av krig og konflikt.

• 385 millioner barn lever i ekstrem fattigdom.

• 2,6 millioner barn dør av sult hvert år

• 680 000 flykter fra sult i Somalia

• 900 millioner mennesker sulter i verden

• 400 000 barn er livstruende underernært i Jemen.

Det palestinske flyktningebedraget, del 1

I de siste hundre årene har verden opplevd mange store flyktningetragedier.  På grunn av krig eller naturkatastrofer måtte mange millioner mennesker flykte fra hjemmene sine og bosette seg i andre land.  De fleste av disse flyktningene kunne aldri komme tilbake til sin opprinnelsessted.  Men det er EN flyktninggruppe som stiller seg i en særstilling – palestinerne.

Se på grafen som fremstiller antall flyktninger (i millioner) ved noen av de største konfliktene i verden i de siste 75 årene, hva viser den?
Hva er det som gjør at araberne som flyktet fra den jødiske delen av Palestina i 1948 er så annerledes enn alle de andre flyktninger i verden?

Det palestinske flyktningebedraget, del 2

Nøkkel til bedrag

870 millioner mennesker lider av kronisk hunger i verden. Hverdagslivet er vanskelig for over 5 milliard fattige mennesker som tjener mindre enn 60 kroner per dag.  Livet har vært vanskelig for de 100 millioner flyktningene som har rømt fra 248 bevæpnet konflikter i verden siden 1946.  Livet er fremdeles vanskelig for over 30 millioner mennesker som er på flukt i Somalia, Eritrea, Syria, Afghanistan, Irak og andre land som befinner seg i en konflikt.

Livet kan også være vanskelig for noen få tusener gjenlevende arabiske flyktninger som har rømt fra krigen i Palestina i 1948.  De arabiske flyktningene har rømt fra en krig som de selv har startet. «Dessverre» lyktes de ikke med å utrydde jødene som bor i landet. 70 år etter krigen er de fleste flyktningene døde av alderdom. Likevel lever myten om de «palestinske flyktninger» i beste velgående, og vokser fra år til år.  Denne virtuelle gruppen  på 7 millioner blir betraktet av mange som «den største flyktninggruppe i verden«.

Abdullah og Moshe
34 år gammel Abdullah Zubeidi arbeider som bygningsarbeider i Amman (Jordan).  Han er født i Jordan og har en Jordansk statsborgerskap. Hans far, fra Zubeidi klanen i Irak, var en gjestearbeider og levde i 1947 i Vest-Palestina.  Er dette en grunn for at Abdullah blir betraktet som en «palestinsk flyktning»?  Moshe fra nabolandet ble også født til foreldre som var flyktninger.  De rømte fra Marokko til Israel i 1950.  Men Moshe har aldri vært, eller betraktet seg selv heler ikke som en flyktning.

Fatima og Sumaira
Hvorfor skal 5 år gammel Fatima som bor i London bli registrert som «palestinsk flyktning» bare fordi hennes bestemor flyktet fra Palestina for 70 år siden?  Hennes far som er en engelsk statsborger driver en butikk, og de har det ganske bra.  Sumaira derimot er ganske fattig.  Hun er også 5 år gammel og lever i London sammen med foreldrene hennes som er fra Pakistan.  Hun er ikke registrert som en flyktning.

Ingen rett til å vende tilbake

Er det vanlig at flyktninger har «rett til å vende tilbake»?

Den kommende FN anerkjenning av Palestina som en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza hindrer ikke palestinerne i å fortsatt kreve ”retten til å vende tilbake“ for 5 millioner mennesker.  Ikke bare flyktningene, men også deres etterkommere.  Og ikke til Palestina, men til Israel.

Palestinerne og deres talsmenn framstiller det som en helt opplagt, udiskutabel menneskerett at de arabiske flyktningene fra 1948 (som finnes ikke lenge) skal kunne vende tilbake til sine (ikke eksisterende) hjem i selve Israel.  Det er en ganske oppsiktsvekkende påstand, ikke bare på grunn av at «flyktningproblemet» har oppstått etter en krig som arabere selv har startet.   Vi må også ta i betraktning at det finnes en lang rekke større flyktningtragedier i verden hvor flyktningene ikke har noen slik rett.

Når det gjelder de arabiske flyktningene og Israel, må man også ta hensyn til at ikke bare flyktet ca. 600.000 arabere fra Israel til arabiske land.  Men fra 1948 og i noen påfølgende år flyktet over 900.000 jøder fra arabiske land, over 600.000 av dem til Israel.  Disse menneskene har ingen andre steder å gjøre av seg enn Israel, forholdene for jøder i arabiske land at gjør det ikke mulig for dem å reise tilbake.