Norge leder fremdeles «giverlandgruppen» (AHLC) som organiserer internasjonal pengeoverføring til palestinere. Dette inkluderer også finansiering av FNs støttet palestinsk organisasjon UNRWA. Organisasjonen støtter og oppmonterer palestinere til å fortsette med sin «frigjøringskampen». Dermed gjør selve eksistensen av UNRWA det vanskeligere for palestinere å innstille seg på en fredelige løsning til konflikten med Israel.
Landene som deltar i denne gruppen finansierer det meste av de offentlige virksomheter til palestinere på Vestbredden (Judea og Samaria) og Gaza. Bidragene inkluderer også finansiering av UNRWA, og som i tillegg til Vestbredden og Gaza er aktiv også i Syria, Libanon, Jordan og en del andre land.
Etter Oslo-avtalen i 1993 har støtten til palestinere vært en prestisjeprosjekt og en av stabbesteinene i norsk utenrikspolitikk. Denne politikken tok ikke hensyn til utviklingen og virkeligheten som gjelder konflikten mellom Israel og arabere/palestinere. Etter mange år med ensidig og misvisende informasjon i norske media, kan det virke helt naturlig, for mange at Norge, sammen med andre land, vil fortsette og kanskje øke sitt bidrag til UNRWA. En slik støtte ignorerer faktumet at UNRWA selv har utviklet seg til å være en hoved hindring på veien til en fredelig avslutting av konflikten.
Fra å være en liten hjelpeorganisasjon som hjelp en relativ liten gruppe av flyktninger for 75 år siden, har UNRWA vokst opp til å være et gigantisk monster. Et monster som slukker milliarder av bistands kroner hvert år og bidrar til oppildning av hat og vold, og opprettholder konflikten.
Virkeligheten som er beskrevet her kan virke overraskende, kanskje til og med sjokkerende, for de som kjenner ikke konflikten og UNRWA virksomhet i detaljer. Men alle er velkommen til å sjekke fakta og detaljene som er beskrevet her.
Her er flere grunn for at Norge, Istedenfor å fortsette som før, bør redusere sitt bidrag til UNRWA og jobbe for å nedlegge denne organisasjonen:
Det er millioner av mennesker som lever i fattigdom i mange land. Mange dør av sult, flykter fra naturkatastrofer eller kriger, ofre for terror og vold. Men hva er første prioritering til det internasjonale samfunnet?
Mens mange land i Afrika, Asia og Sør-Amerika systematisk bryter sine borgeres menneskerettigheter, er FNs menneskerettighetsråd (UNHRC) sykelig opptatt av staten Israel. Til tross for rådets definerte mål om å «promotere og beskytte menneskerettigheter i verden», viser historien at rådet ignorerer systematisk de fleste brudd på menneskerettigheter i verden, og istedenfor fokuserer det på små brudd eller falske anklager mot staten Israel.
I de siste hundre årene har verden opplevd mange store flyktningetragedier. På grunn av krig eller naturkatastrofer måtte mange millioner mennesker flykte fra hjemmene sine og bosette seg i andre land. De fleste av disse flyktningene kunne aldri komme tilbake til sin opprinnelsessted. Men det er EN flyktninggruppe som stiller seg i en særstilling – palestinerne.
Se på grafen som fremstiller antall flyktninger (i millioner) ved noen av de største konfliktene i verden i de siste 75 årene, hva viser den? Hva er det som gjør at araberne som flyktet fra den jødiske delen av Palestina i 1948 er så annerledes enn alle de andre flyktninger i verden?
Ikke alle brudd på menneskerettigheter er like alvorlig. I Kina, Nord Korea, mange land i Afrika og i de arabiske land er brudd på menneskerettigheter systematisk og grov, mens i andre vestlige land gjelder bruddet på «mindre viktige» paragrafer av FNs erklæringen.
Til tross for at staten Israel lever under konstant trussel av terror og krig greier staten å bevare et demokratisk samfunn, der innbyggerne nytter rettigheter på nivå med innbyggerne i de fleste andre vestlige land i verden. Likevel, og i motsetning til de arabiske landene, utpekes staten Israel ofte som den store bryteren av menneskerettigheter.
Palestina-arabere (PA) som bor på de palestinske styrte områder på Judea, Samaria og Gaza blir sjelden kritisert, til tross for at de bryter systematisk omtrent alle paragrafene i FNs menneskerettigheters deklarasjonen.
Her er en sammenligning mellom den israelske og palestinske (PA) oppfyllelse av paragrafene i FNs deklarasjonen:
§ 1: «alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd, og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd».
PA: Systematisk krenkelse av menneskeverd til sin egne og til jødene som bor i nærheten.
Israel: Respekt til grunnrettigheter til alle mennesker er basert på den jødiske tradisjonen og er innebygdt i landets lover.
§ 2: Ingen skal diskrimineres på grunn av «rase, farge, kjønn, språk, religion eller politisk oppfatning… uavhengig om menneskene bor i en uavhengig stat eller kun med begrenset suverenitet». Les resten av dette innlegget »
Det er mange fattige mennesker i verden som tigger for å overleve. Palestinere har utviklet tigging til en kunst. Det er ingen folk i verden som får så mye penger som palestinere, og de vil ha mer!
Palestinerne holder verdensrekorden for bistand per innbygger. Langt over det noen annen folkegruppe i verden får! Andre folkegrupper som er mye fattigere enn palestinere men får bare en brøkdel av det palestinere tigger til seg fra det internasjonal samfunnet.
Palestinerne har blitt de ultimate ofrene i verden, og vestlige land pøser penger på disse «stakkars» menneskene som ikke greier å kvitte seg med sine jødiske naboer … For å hjelpe de arabiske flyktninger som har rømt fra krigen for 65 år siden har FN byget opp en egen hjelpeorganisasjon (UNRWA) med 30 000 ansatte og et årlig budsjett på ca. 1,23 milliarder dollar. Til tross for at det er kun noen få tusener av disse flyktningene som lever igjen, er pengestrømmen til de «palestinske flyktningene» større enn noen gang før! De mange millioner virkelig flyktninger i resten av verden må nøye seg med en mye mindre FN organisasjon (UNHCR) som kun har 7685 ansatte.
Men palestinere tigger til seg enorme pengersummer, og ikke bare for «flyktninger». «Giverlandsgruppen for det palestinske området» (AHLC) ble opprettet i 1993 og består av USA, EU og en del ander land. Gruppen, som ledes av Norge, overfører årlig mer enn 2,5 milliard dollar til de palestinske myndighetene. I tillegg overfører også en del andre land og hjelpeorganisasjoner store summer til palestinere. Les resten av dette innlegget »
I de siste hundre årene har det oppstått mange situasjoner hvor grupper av mennesker måtte flykte fra hjemmene sine på grunn av krig eller andre kriser.
Antall flyktninger i disse årene har vært langt over 100 millioner. En del av dem har reist tilbake til hjemmene sine, mens andre har bosatt seg i andre land eller andre deler av landet. I dag er det 40 millioner mennesker som kan defineres som flyktninger. Verdenssamfunnet hjelper i forskjellig grad til disse flyktningene.
Her er beskrivelse av tre av de flyktningsgruppene og hjelpen de har fått:
Jeg har sett i krystallkulen min og fremtiden ser omtrent slik:
Etter at den syriske diktatoren Bashar al-Assad har slaktet ti tusen av innbyggerne i landet har verden våknet opp og innført en rekke tiltak som kan stoppe drapene og fri det syriske folket fra Assad diktaturet.
FN har fordømt Assad regimet og krever slutt på drapene. Undersøkelseskommisjonen som ble utnevnt av FN kom med sin rapport som dokumenterer systematisk drap på tusenvis av sivile syrere.
En million syrere er på flukt, og FN har opprettet en egen flyktningorganisasjon for de syriske flyktninger – UNRAS (United Nations Relief Agency for Syrian refugees). Organisasjonen har 22 tusen ansatte og et budsjett (for 2012) på 1,3 milliard dollar.
Sikkerhetsrådet har innført omfattende sanksjoner mot Syria og godkjent en militær aksjon for å stoppe Assad. Nato med støtte av Russland og flere arabiske land forbereder en militær aksjon for å knuse den syriske hæren og dermed stoppe angrepene på sivil. Les resten av dette innlegget »
Og på veien tilbake husk å bombe UNESCO kontoret i Ramala
Det Internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har kommet med en rapport om det Iranske atomprogrammet. Rapporten inneholder flere indikasjoner på at Iran arbeider med utvikling av en atombombe. Dette er gammelt nytt for amerikanske og israelske etterretningsorganisasjoner som har hevdet dette i flere år. Iranske ledere benekter påstandene, men samtidig gjør de det klart at de har som mål å utslette staten Israel, og de har utviklet raketter som kan bære en atombombe til Israel.
Media i Israel har skrevet mye i det siste om mulighet for et Israelsk angrep på de Iranske atominstallasjonene. FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) har nylig tatt “Palestina” som medlem i organisasjonen. Dette irriterte mange i Israel. Den israelske avisen Haaretz hadde en karikatur som viser Israels statsminister Netanyahu hvor han sier til jagerpilotene: “Og på veien tilbake husk å bombe UNESCO kontoret i Ramala”.
UNESCO likte ikke karikaturen og innkalte Israels ambassadør i FN til et møte der Israel ble refset for “å sette livet til UNESCO ansatte i fare”. Ambassadøren prøvde å forklare det med demokrati, pressefrihet og ytringsfrihet, men FN organet forstår tydeligvis ikke slike ting, for ikke å snakke om humoristisk sans…
I 2012 har FN akseptert «Palestina» som en ikke-medlem observatør stat. I årene som fulgt har 138, av FNs 193 stater, anerkjent denne ikke-eksisterende stat som om den var en virkelig stat. Begrepet “Palestina” ble ofte misbrukt i norske media i de siste 30 årene. Det er på tiden å minne om myten og fakta som står bak begrepet.
Joseph Goebbels, nazistenes propaganda- og informasjonsminister, sa at en stor løgn som fortelles ofte og lenge nok vil til slutt bli akseptert som sannhet. Med samarbeid fra verdens media, kombinert med uvitenhet, apati, og antisemittisme blant nasjonene, blir Israel presentert som kjempen Goliat som dreper små David’er som bare er bevæpnet med steiner. Det ville bli fred i Midtøsten hvis bare Goliat Israel ville godkjenne lille Davids krav om en Palestinsk stat med Jerusalem som hovedstad. Dette er en av de mange løgner som blir konstant gjentatt til det naive Vesten. Hensikten med denne presentasjonen er å fremstille en av hoved mytene vedrørende den Arabisk-Israelske konflikten.
I en artikkel kalt “The Lesson of Palestine” (Leksen vi lærte om Palestina), trykket i The Middle East Journal, oktober 1949, skrev den arabiske lederen Musa Alami “Hvordan kan folk kjempe for sin nasjon, når de fleste av dem ikke forstår betydningen av ordet?… Folket er i stort behov av en fantasibasert myte. Myten om nasjonalitet ville skape identitet og selvrespekt”.
Den arabiske verden har visselig demonstrert enorme evner når det gjelder å skape denne fantasimyten. De har gjort en så god jobb at de har overbevist mye av verden at deres “myter” er fakta. Den største myten er kanskje den som handler om Palestina. Den arabiske verden vil ha oss til å tro at arabere som kaller seg i dag «palestinere» har vært i “Palestina” fra “uminnelige tider” men ble drevet bort av jødene da Israel ble en stat i 1948. Men hva sier fakta?
Selv om vi ikke er sikker på den eksakte datoen, antyder arkeologiskefunn og andre kilder at Josva (Joshua) erobret landet i det 13 århundre f.kr. Kong David etablerte det jødiske tempel rundt år 960 f.kr. Dette var nesten 1000 år før begynnelsen av kristendommen og 1600 år før oppkomsten av islam. Som tidligere statsminister Barak merket seg, “da Jesus kom til Jerusalem for å feire høytidene, kom han ikke til en kirke eller en moské, han kom til templet.” Det er ikke kirkehøyden eller moskéhøyden som det kjempes over, det er tempelhøyden. Det var jødisk tempelhøyden århundrer før kristendommen prøvde å gjøre det til kirkehøyden, og som islam har senere gjort til moskéhøyden.
Haj Amin al-Husseini, stormuftien av Jerusalem, som ble oppnevnt av de engelske myndighetene i landet, erklærte at araberne hadde bodd i Landet gjennom 10.000 år. Dette innebærer at araberne bodde i landet lenge før Muhammed, grunnleggeren av islam, ble født eller det arabiske språket ble tatt i bruk. Dvs. før arabere eksistert som en folkegruppe, for ikke å snakke om «palestinere».
Norge leder fremdeles «giverlandgruppen» (AHLC) som organiserer internasjonal pengeoverføring til palestinere. Dette inkluderer også finansiering av FNs støttet palestinsk organisasjon UNRWA. Organisasjonen støtter og oppmonterer palestinere til å fortsette med sin «frigjøringskampen». Dermed gjør selve eksistensen av UNRWA det vanskeligere for palestinere å innstille seg på en fredelige løsning til konflikten med Israel.
Den 10. desember 1948 vedtok FNs tredje generalforsamling 
Det er mange fattige mennesker i verden som tigger for å overleve. Palestinere har utviklet tigging til en kunst. Det er ingen folk i verden som får så mye penger som palestinere, og de vil ha mer!
I de siste hundre årene har det oppstått mange situasjoner hvor grupper av mennesker måtte flykte fra hjemmene sine på grunn av krig eller andre kriser.
Taruds Blogg 