76 år etter opprettelsen av staten Israel og krigen som fulgte etter (1948), er det flere mennesker enn noen gang før som tror på og refererer til «de palestinske flyktninger» som om denne er en virkelig flyktninggruppe og utgjør et av hovedproblemene i den pågående konflikten mellom Israel og sin arabiske naboer, særlig de i Judea, Samaria og Gaza. Virkeligheten er ganske annerledes…
Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende i denne saken er ikke at arabere bruker dette falskt argument som et våpen mot den jødiske staten. Det er heller ikke overraskende at mange «palestina-venner» og andre antisemitter i Vesten akseptere denne påstanden som om den var et faktum. Det mest oppsiktsvekkende er likevel at det er mange israelske politikere, journalister og ledende media som tror på denne falske påstanden. En påstand som sier at det finnes 5, 7 eller 9 millioner «palestinske flyktninger» i dag og at disse bare venter på å «vende tilbake» til Israel.
Den vitenskapelig faktabasert virkeligheten er ganske annerledes – det finnes i dag ingen gruppe av «palestinske flyktninger» og det er ingen av de halve million arabere som forlot Israel i løpet av krigen i 1948 som fremdeles oppfyller kriteriene til å bli definert som en flyktning.
Levealder
I 1950-10955 var gjennomsnittlig levealder til arabere på Vestbredden/Gaza 46,6 år, i Syria 47,6 år, i Egypt 41,1 år og i Libanon var levealderen 60,5 år.
I 1960-1965 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 50,8 år, i Syria 53,5 år, i Egypt 49,3 år og i Libanon var levealderen 64 år.
I 1970-1975 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 57,5 år, i Syria 60,8 år, i Egypt 53 år og i Libanon var levealderen 66,7 år.
I 1980-1985 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 64,4 år, i Syria 67,2 år, i Egypt 59,9 år og i Libanon var levealderen 68,4 år.
I 1990-1995 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 68,9 år, i Syria 71,3 år, i Egypt 65,4 år og i Libanon var levealderen 71 år.
I 2000-2005 var levealderen på Vestbredden/Gaza til 71,2 år, i Syria 73,5 år, i Egypt 69 år og i Libanon var levealderen 75,6 år. Les resten av dette innlegget »
Nazistene hadde et problem med Jul – Jesus var jo en jøde. Derfor prøvde de å omskrive Juletradisjon slik at alle jødiske og kristne symboler ble fjernet. I dag skaper Jul fremdeles et problem for mange «kristne» her i landet av samme grunn. En av metodene som brukes i dag for å omvende Julen er å (mis)bruke kristne symboler og fortellinger slik at de fremstiller jødene (i Israel) som ondskapsfulle vesener som kjemper imot og lager trøbbel for de andre, gode mennesker (palestinere).
Teksten til Julesangen er som følge: «Det skjedde i en flyktningleir. Desember-natten av kald. En jente med navnet Maria, ble mor til en gutt i en stall. Det kom ingen hellige menn. Han var ikke Gud sin sønn. Der var ingen engler som spilte og sang, men mektige bombedrønn. Og Israels herskere sa: ‘Vi har rett til å kjempe for land og for hjem. De andre er ikke av Davids ætt, det finnes ikke rom for dem.’ Det skjedde i en flyktningleir. Desember-natten av kald. Det lyste som stjernen i Østerland, av brann i en bombet stall.»
I november 2018 ble den norskprodusert propagandafilmen «Tårnet» lansert både i Norge og i andre land. Filmen som ble lansert både på norsk og engelsk (The Tower), ble laget av Israel-hateren Mats Grorud etter å ha bodd noen måneder i en av Beiruts slummer (Bourj el-Barajneh).
Norge leder fremdeles «giverlandgruppen» (AHLC) som organiserer internasjonal pengeoverføring til palestinere. Dette inkluderer også finansiering av FNs støttet palestinsk organisasjon UNRWA. Organisasjonen støtter og oppmonterer palestinere til å fortsette med sin «frigjøringskampen». Dermed gjør selve eksistensen av UNRWA det vanskeligere for palestinere å innstille seg på en fredelige løsning til konflikten med Israel.
Landene som deltar i denne gruppen finansierer det meste av de offentlige virksomheter til palestinere på Vestbredden (Judea og Samaria) og Gaza. Bidragene inkluderer også finansiering av UNRWA, og som i tillegg til Vestbredden og Gaza er aktiv også i Syria, Libanon, Jordan og en del andre land.
Etter Oslo-avtalen i 1993 har støtten til palestinere vært en prestisjeprosjekt og en av stabbesteinene i norsk utenrikspolitikk. Denne politikken tok ikke hensyn til utviklingen og virkeligheten som gjelder konflikten mellom Israel og arabere/palestinere. Etter mange år med ensidig og misvisende informasjon i norske media, kan det virke helt naturlig, for mange at Norge, sammen med andre land, vil fortsette og kanskje øke sitt bidrag til UNRWA. En slik støtte ignorerer faktumet at UNRWA selv har utviklet seg til å være en hoved hindring på veien til en fredelig avslutting av konflikten.
Fra å være en liten hjelpeorganisasjon som hjelp en relativ liten gruppe av flyktninger for 75 år siden, har UNRWA vokst opp til å være et gigantisk monster. Et monster som slukker milliarder av bistands kroner hvert år og bidrar til oppildning av hat og vold, og opprettholder konflikten.
Virkeligheten som er beskrevet her kan virke overraskende, kanskje til og med sjokkerende, for de som kjenner ikke konflikten og UNRWA virksomhet i detaljer. Men alle er velkommen til å sjekke fakta og detaljene som er beskrevet her.
Her er flere grunn for at Norge, Istedenfor å fortsette som før, bør redusere sitt bidrag til UNRWA og jobbe for å nedlegge denne organisasjonen:
Det er millioner av mennesker som lever i fattigdom i mange land. Mange dør av sult, flykter fra naturkatastrofer eller kriger, ofre for terror og vold. Men hva er første prioritering til det internasjonale samfunnet?
I de siste hundre årene har verden opplevd mange store flyktningetragedier. På grunn av krig eller naturkatastrofer måtte mange millioner mennesker flykte fra hjemmene sine og bosette seg i andre land. De fleste av disse flyktningene kunne aldri komme tilbake til sin opprinnelsessted. Men det er EN flyktninggruppe som stiller seg i en særstilling – palestinerne.
Se på grafen som fremstiller antall flyktninger (i millioner) ved noen av de største konfliktene i verden i de siste 75 årene, hva viser den? Hva er det som gjør at araberne som flyktet fra den jødiske delen av Palestina i 1948 er så annerledes enn alle de andre flyktninger i verden?
Hvis du finne på en liten løgn blir du ofte avslørt og kalt en løgner. Men hvis løgnen er veldig stor, nesten usannsynlig, og du gjentar den mange ganger, da er det mer sannsynlig at folk vil tro på deg – og det er det Palestina-arabere (PA) gjør.
Palestinske ledere finner på historier som er så langt fra virkeligheten at mange tror på dem. Summen av løgnene utgjør en ufattelig stor løgn som ikke har en sidestykke i verdenshistorie, og blir ofte betraktet som Det palestinske eventyret. Her er noen eksempler:
PA sier at de hadde ingenting med Holocausten å gjøre, og det er ingen grunn for at de skal betale prisen for det Nazi Tyskland har gjort.
Sannheten er at den øverste leder for arabere i da tiden Palestina, Haj Amin Al-Husseini, har vært en Nazi tilhenger. Rett etter at Hitler fikk makten i Tyskland i 1933 tok Al-Husseini kontakt med ham og forsikret at Palestina arabere støtter Nazistene. Al-Husseini kom til Tyskland i 1941 sammen med flere palestinske medarbeidere og fungerte der under hele krigen som spesiell rådgiver til “det jødiske problemet”. Al-Husseini avtalte med Hitler at etter fullføring av “den endelig løsningen” til Europa jødene, skal samme løsning gjennomføres også til jødene i Palestina.
870 millioner mennesker lider av kronisk hunger i verden. Hverdagslivet er vanskelig for over 5 milliard fattige mennesker som tjener mindre enn 60 kroner per dag. Livet har vært vanskelig for de 100 millioner flyktningene som har rømt fra 248 bevæpnet konflikter i verden siden 1946. Livet er fremdeles vanskelig for over 30 millioner mennesker som er på flukt i Somalia, Eritrea, Syria, Afghanistan, Irak og andre land som befinner seg i en konflikt.
Livet kan også være vanskelig for noen få tusener gjenlevende arabiske flyktninger som har rømt fra krigen i Palestina i 1948. De arabiske flyktningene har rømt fra en krig som de selv har startet. «Dessverre» lyktes de ikke med å utrydde jødene som bor i landet. 70 år etter krigen er de fleste flyktningene døde av alderdom. Likevel lever myten om de «palestinske flyktninger» i beste velgående, og vokser fra år til år. Denne virtuelle gruppen på 7 millioner blir betraktet av mange som «den største flyktninggruppe i verden«.
Abdullah og Moshe 34 år gammel Abdullah Zubeidi arbeider som bygningsarbeider i Amman (Jordan). Han er født i Jordan og har en Jordansk statsborgerskap. Hans far, fra Zubeidi klanen i Irak, var en gjestearbeider og levde i 1947 i Vest-Palestina. Er dette en grunn for at Abdullah blir betraktet som en «palestinsk flyktning»? Moshe fra nabolandet ble også født til foreldre som var flyktninger. De rømte fra Marokko til Israel i 1950. Men Moshe har aldri vært, eller betraktet seg selv heler ikke som en flyktning.
Fatima og Sumaira Hvorfor skal 5 år gammel Fatima som bor i London bli registrert som «palestinsk flyktning» bare fordi hennes bestemor flyktet fra Palestina for 70 år siden? Hennes far som er en engelsk statsborger driver en butikk, og de har det ganske bra. Sumaira derimot er ganske fattig. Hun er også 5 år gammel og lever i London sammen med foreldrene hennes som er fra Pakistan. Hun er ikke registrert som en flyktning. Les resten av dette innlegget »
Som barn hører vi mange spennende folkeeventyr som vi tror på, til vi vokser opp og oppdager at det er forskjell mellom et fantasieventyr og virkeligheten. Voksne som blander fantasi og virkelighet havner ofte på en psykiatrisk institusjon. Likevel finnes det et unntak – en fantasihistorie som mange voksne i Norge (og i andre land) blander med virkeligheten. Eventyret kommer i flere varianter, men er omtrent som følgende:
Det var en gang et folk som bodde i et land lang borte. Folket som heter palestinere var et gammelt folk, og de bodde i sitt land – Palestina i mange mange mange år, det sies at de har faktisk levde der i uminnelige tider! Palestinerne var både snille og arbeidsomme, og de levde lykkelige i sitt land i fred og harmoni. Landet var lite, men stort nok til sine flere millioner innbyggere som bodde i tusenvis av byer og landsbyer som var spredt over hele landet. Palestinere var et spesielt folkeslag med et unikt språk og kultur. De var flinke med å dyrke jorden, utvikle industri og de gjorde landet til et blomstrende paradis.
Det er mange fattige mennesker i verden som tigger for å overleve. Palestinere har utviklet tigging til en kunst. Det er ingen folk i verden som får så mye penger som palestinere, og de vil ha mer!
Palestinerne holder verdensrekorden for bistand per innbygger. Langt over det noen annen folkegruppe i verden får! Andre folkegrupper som er mye fattigere enn palestinere men får bare en brøkdel av det palestinere tigger til seg fra det internasjonal samfunnet.
Palestinerne har blitt de ultimate ofrene i verden, og vestlige land pøser penger på disse «stakkars» menneskene som ikke greier å kvitte seg med sine jødiske naboer … For å hjelpe de arabiske flyktninger som har rømt fra krigen for 65 år siden har FN byget opp en egen hjelpeorganisasjon (UNRWA) med 30 000 ansatte og et årlig budsjett på ca. 1,23 milliarder dollar. Til tross for at det er kun noen få tusener av disse flyktningene som lever igjen, er pengestrømmen til de «palestinske flyktningene» større enn noen gang før! De mange millioner virkelig flyktninger i resten av verden må nøye seg med en mye mindre FN organisasjon (UNHCR) som kun har 7685 ansatte.
Men palestinere tigger til seg enorme pengersummer, og ikke bare for «flyktninger». «Giverlandsgruppen for det palestinske området» (AHLC) ble opprettet i 1993 og består av USA, EU og en del ander land. Gruppen, som ledes av Norge, overfører årlig mer enn 2,5 milliard dollar til de palestinske myndighetene. I tillegg overfører også en del andre land og hjelpeorganisasjoner store summer til palestinere. Les resten av dette innlegget »
I de siste hundre årene har det oppstått mange situasjoner hvor grupper av mennesker måtte flykte fra hjemmene sine på grunn av krig eller andre kriser.
Antall flyktninger i disse årene har vært langt over 100 millioner. En del av dem har reist tilbake til hjemmene sine, mens andre har bosatt seg i andre land eller andre deler av landet. I dag er det 40 millioner mennesker som kan defineres som flyktninger. Verdenssamfunnet hjelper i forskjellig grad til disse flyktningene.
Her er beskrivelse av tre av de flyktningsgruppene og hjelpen de har fått:
De fleste av de som kaller seg «palestinere» i dag er etterkommere av muslimske arabere fra den arabiske halvøya. Opprinnelsen til navnet ”Palestina” derimot, er Pleshet, området til filisterne (plishtim på hebraisk), som kom fra Hellas og slo seg ned på Israels kyststripe i 1200 f.Kr. Mer enn tusen år senere innførte romerriket navnet ”Palestina” med den hensikt å viske ut av historien minnet om det jødiske folk og det jødiske hjemland – Judea.
Pasifisten John Haynes Holmes derimot, venstreorientert unitarprest, med-grunnlegger av American Civil Liberties Union og forfatter avPalestine Today and Tomorrow – a Gentile’s Survey of Zionism (1929) skrev: ”Dette er landet jødene er ankommet for å gjenoppbygge sitt gamle hjemland…. På hele jordens overflate finnes intet hjem for jøden med unntak av i fjellene og ved kildene i hans gamle kongedømme…. Jøden er i eksil alle andre steder…. Men, Palestina er hans…. Skrap hvor som helst i Palestina, og du vil finne Israel…. Der finnes ikke en flekk som ikke er preget av et gammelt [jødisk] stammemedlem… Ingen vei, kilde, høyde eller landsby som ikke vekker minnet om en stor [jødisk] konge, eller gir gjenlyd av en stor [jødisk] profet…. [Jøden] har et høyere og mer nobelt motiv i Palestina enn det økonomiske…. Oppdraget er å gjenopprette Sion; og Sion er Palestina.” Les resten av dette innlegget »
Israelvenner i Norge samlet seg siste helg i Sandnes for den årlige Israel-konferanse som arrangeres i regi av MIFF (Med Israel For Fred). Hovedforedragsholder i år var Ben-Drar Yemini, en journalist i den israelske avisen Maariv. Yemini er kjent for sin kritiske journalistikk og er ikke redd for å kritisere politikere, jøder, arabere og organisasjoner, både på den politiske høyre og venstre siden.
I sitt foredrag henviste Yemini til den økende antisemittisme i Norge (og Europa ellers) og begrunnet dette med den pro-palestinske løgnpropaganda som vinner frem. Ved hjelp av tall, video, bilder og diagrammer avkledde Yemini noen av de mest vanlige palestinske løgnene som er utbredt i Norge:
Tostatsløsning Palestinere vil gjerne ha en ”tostatsløsning”, men ikke en ”to stater til to folk” løsning. Dvs. de ønsker seg i første omgang en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza. I andre omgang, etter at flere millioner palestinere flytter inn til Israel (”retten til å vende tilbake”), vil det oppstå en palestinsk stat til, istedenfor Israel. Les resten av dette innlegget »
Er det vanlig at flyktninger har «rett til å vende tilbake»?
Den kommende FN anerkjenning av Palestina som en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza hindrer ikke palestinerne i å fortsatt kreve ”retten til å vende tilbake“ for 5 millioner mennesker. Ikke bare flyktningene, men også deres etterkommere. Og ikke til Palestina, men til Israel.
Palestinerne og deres talsmenn framstiller det som en helt opplagt, udiskutabel menneskerett at de arabiske flyktningene fra 1948 (som finnes ikke lenge) skal kunne vende tilbake til sine (ikke eksisterende) hjem i selve Israel. Det er en ganske oppsiktsvekkende påstand, ikke bare på grunn av at «flyktningproblemet» har oppstått etter en krig som arabere selv har startet. Vi må også ta i betraktning at det finnes en lang rekke større flyktningtragedier i verden hvor flyktningene ikke har noen slik rett.
Palestina supportere i Norge tror at palestinere vil ha en egen stat i “1967 grenser” dvs. på Vestbredden og Gaza. Men uttalelser fra palestinske ledere viser noe helt annet.
Fatah sentralkomiteen medlem Abbas Zaki sier i et intervju til Al-Jazeera 23 september 2011 følgende: “Når vi sier at løsningen skal være basert på 1967 grensene, vet president Abbas og alle forstår at målet kan ikke nås på et trekk. Hvis Israel trekker seg ut av Jerusalem, evakuere de 650 tusen bosettere (fra Vestbredden) og rive ned muren, hva vil skje med Israel da? – det vil bli slutten på den (på staten Israel)… Hvem er de som er sint nå? – Det er Netanyahu, Liberman og Obama… alle disse drittsekkene. Vi må være glad at Israel er sint. Hvis vi sier at vi ønsker å utslette Israel…det er for vanskelig. Det er ikke akseptabelt å si det slik. Si det ikke ut i verden, hold dette til deg selv…”.
Dette kan ikke misforstås også hvis du er en naiv venn av palestinerne.
I 2012 har FN akseptert «Palestina» som en ikke-medlem observatør stat. I årene som fulgt har 138, av FNs 193 stater, anerkjent denne ikke-eksisterende stat som om den var en virkelig stat. Begrepet “Palestina” ble ofte misbrukt i norske media i de siste 30 årene. Det er på tiden å minne om myten og fakta som står bak begrepet.
Joseph Goebbels, nazistenes propaganda- og informasjonsminister, sa at en stor løgn som fortelles ofte og lenge nok vil til slutt bli akseptert som sannhet. Med samarbeid fra verdens media, kombinert med uvitenhet, apati, og antisemittisme blant nasjonene, blir Israel presentert som kjempen Goliat som dreper små David’er som bare er bevæpnet med steiner. Det ville bli fred i Midtøsten hvis bare Goliat Israel ville godkjenne lille Davids krav om en Palestinsk stat med Jerusalem som hovedstad. Dette er en av de mange løgner som blir konstant gjentatt til det naive Vesten. Hensikten med denne presentasjonen er å fremstille en av hoved mytene vedrørende den Arabisk-Israelske konflikten.
I en artikkel kalt “The Lesson of Palestine” (Leksen vi lærte om Palestina), trykket i The Middle East Journal, oktober 1949, skrev den arabiske lederen Musa Alami “Hvordan kan folk kjempe for sin nasjon, når de fleste av dem ikke forstår betydningen av ordet?… Folket er i stort behov av en fantasibasert myte. Myten om nasjonalitet ville skape identitet og selvrespekt”.
Den arabiske verden har visselig demonstrert enorme evner når det gjelder å skape denne fantasimyten. De har gjort en så god jobb at de har overbevist mye av verden at deres “myter” er fakta. Den største myten er kanskje den som handler om Palestina. Den arabiske verden vil ha oss til å tro at arabere som kaller seg i dag «palestinere» har vært i “Palestina” fra “uminnelige tider” men ble drevet bort av jødene da Israel ble en stat i 1948. Men hva sier fakta?
Selv om vi ikke er sikker på den eksakte datoen, antyder arkeologiskefunn og andre kilder at Josva (Joshua) erobret landet i det 13 århundre f.kr. Kong David etablerte det jødiske tempel rundt år 960 f.kr. Dette var nesten 1000 år før begynnelsen av kristendommen og 1600 år før oppkomsten av islam. Som tidligere statsminister Barak merket seg, “da Jesus kom til Jerusalem for å feire høytidene, kom han ikke til en kirke eller en moské, han kom til templet.” Det er ikke kirkehøyden eller moskéhøyden som det kjempes over, det er tempelhøyden. Det var jødisk tempelhøyden århundrer før kristendommen prøvde å gjøre det til kirkehøyden, og som islam har senere gjort til moskéhøyden.
Haj Amin al-Husseini, stormuftien av Jerusalem, som ble oppnevnt av de engelske myndighetene i landet, erklærte at araberne hadde bodd i Landet gjennom 10.000 år. Dette innebærer at araberne bodde i landet lenge før Muhammed, grunnleggeren av islam, ble født eller det arabiske språket ble tatt i bruk. Dvs. før arabere eksistert som en folkegruppe, for ikke å snakke om «palestinere».
Norske media elsker konfliktene i Midtøsten. Mange norske journalister og politikere tror ettervart at de er «eksperter» på denne konflikten uten å studere den historiske bakgrunnen eller fakta som angår forskjellige begivenheter på en seriøs måte.
Etter mangeårig propaganda greide arabere å få mange i Europa til å akseptere deres «sannhet»: «Palestinere» er urbefolkning av området og jødene er okkupanter. Landet heter «Palestina» og ikke Israel/Judea/Samarie. Israel er et slags diktatur med apartheid styresystem. Palestinere er svake, fredelig og demokratisk folkeslag som ønsker å leve i fred ved siden av Israel. Landet tilhører EGENTLIG palestinere.
Virkeligheten er ikke så enkel og mange av «sannhetene» er ikke en gang sanne.
Jeg har bodd i Midtøsten i flere år og har nært kjennskap til både jødene og araberne i området. Jeg mener at konflikten gjelder hovedsakelig ikke noe ”frigjøring” eller etablering av en palestinsk stat, men den er en fortsettelse av den over 80 år gamle krigen som araberne fremdeles fører mot jødene.
Er det ikke rart at det var ingen som snakket om den «palestinske folk» eller en seriøs bevegelse som krevde et Palestinsk hjemland før 1967-krigen?
Vel, vil du si, «det var før Israel okkuperte Vestbredden og Gaza».
Det er sant. I seks dagers krigen erobret Israel Judea og Samarie og Gaza. Men områdene var ikke erobret fra Yasser Arafat. Judea og Samarie (Vestbredden) ble erobret fra Kong Hussein av Jordan, og Gaza fra Egypt. Jeg kan ikke unngå å undre meg over hvorfor oppdaget ”Palestinerne” plutselig sin nasjonale identitet ETTER at Israel vant krigen i 1967. Hvorfor krevde de ikke en egen stat når de var under tyrkisk, engelsk eller Jordansk/egyptisk styre? Les resten av dette innlegget »
De fleste nordmenn vet at seks millioner jøder ble drept eller omkom ved grusom behandling mens nazistene styrte Tyskland, og at Hitler hadde som mål å drepe alle verdens jøder. Men det er mer ukjent at jødene, gjennom nesten 2000 år uten eget land, har opplevd en stadig og sterk diskriminering: De måtte bo i ghettoer, kunne ikke eie jord, kunne bare ha visse yrker og mange andre restriksjoner. Rett som det var, ble jødenes ghetto utsatt for plyndring og vold. Noen ganger ble hundrevis eller tusenvis av mennesker drept bare fordi de var jøder.
Diskriminering i arabiske land Jødene fikk ofte skylden når noe gikk galt der de bodde. Jødene i Europa har hatt som en slags tommelfingerregel at de ble utsatt for angrep ca. hvert 40. år. I arabiske land ble færre drept, men undertrykkelsen var minst like konsekvent. Fremdeles blir religiøse minoriteter diskriminert i arabiske land, inkludert i de palestinske selvstyremyndighetene.
Det bodde omlag en million jøder i arabiske land på midten av 1900-tallet, nå er det færre enn 10.000 (antakelig under 4000) igjen, flest eldre. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land (de fleste til Israel) enn arabere fra Israel. Forholdene der for jøder og andre minoriteter er slik at de ikke har noe å vende tilbake til.
De siste årene er volden mot jøder økende i Frankrike og andre land med en stor muslimsk befolkning. Det har vært terrorangrep mot jødiske mål i Marokko, Tunisia og Tyrkia. Mobbing av barn fordi de er jøder har økt i mange land, også Norge. Det kan se ut som om de jødene som har valgt å ikke flytte til Israel, blir «straffet» for det israelske jøder gjør. Århundrers erfaring, og det som skjer nå, viser at jødene trenger en «nødhavn»: Et sted de har rett til å flykte til, og hvor de kan styre seg selv og være frie mennesker.
Episoden med elvebåten Struma forteller mer enn tykke bøker hvor viktig det er at det finnes en jødisk stat som forfulgte jøder kan flykte til. 764 mennesker druknet fordi ingen ville ta imot jødiske flyktninger under 2. verdenskrig. Les resten av dette innlegget »
76 år etter opprettelsen av staten Israel og krigen som fulgte etter (1948), er det flere mennesker enn noen gang før som tror på og refererer til «de palestinske flyktninger» som om denne er en virkelig flyktninggruppe og utgjør et av hovedproblemene i den pågående konflikten mellom Israel og sin arabiske naboer, særlig de i Judea, Samaria og Gaza. Virkeligheten er ganske annerledes…
Hvis du finne på en liten løgn blir du ofte avslørt og kalt en løgner. Men hvis løgnen er veldig stor, nesten usannsynlig, og du gjentar den mange ganger, da er det mer sannsynlig at folk vil tro på deg – og det er det Palestina-arabere (PA) gjør.
Det er mange fattige mennesker i verden som tigger for å overleve. Palestinere har utviklet tigging til en kunst. Det er ingen folk i verden som får så mye penger som palestinere, og de vil ha mer!
I de siste hundre årene har det oppstått mange situasjoner hvor grupper av mennesker måtte flykte fra hjemmene sine på grunn av krig eller andre kriser.
De fleste av de som kaller seg «
Israelvenner i Norge samlet seg siste helg i Sandnes for den årlige Israel-konferanse som arrangeres i regi av 
Palestina supportere i Norge tror at palestinere vil ha en egen stat i “1967 grenser” dvs. på Vestbredden og Gaza. Men 
Norske media elsker konfliktene i Midtøsten. Mange norske journalister og politikere tror ettervart at de er «eksperter» på denne konflikten uten å studere den historiske bakgrunnen eller fakta som angår forskjellige begivenheter på en seriøs måte.
De fleste nordmenn vet at seks millioner jøder ble drept eller omkom ved grusom behandling mens nazistene styrte Tyskland, og at 
Taruds Blogg 