NRKs manipuleringsteknikk

I løpet av 3 måneder etter starten av krigen mellom Israel og Hamas (7.10.2023) har de fleste mennesker i Norge tatt en stilling til konflikten – mot Israel. Dette er en direkte resultat av et målbevisst og planlagt anti-israelsk kampanje som føres av den største medieaktør i landet – NRK.

Manipulering i media er ikke noe nytt og ble brukt for å svartmale staten Israel i lang tid både av NRK, NTB og noen andre norske media. Men i det siste måneder har NRK intensiverte sin anti-Israel kampanjen og har tatt i bruk både nye og gamle manipuleringsteknikk.

NRKs manipuleringsteknikk består vanligvis av noen av disse elementene:

• Overfokusering på forhold som normalt betraktes som vanlig i andre land.
• Enkelte begivenheter eller krigshandlinger blir tatt ut av sammenheng.
• Misvisende bruk av ord og utrykk som normalt har en annen betydning når de brukes i andre sammenheng.
• Tilknytting til eller sammenligning av enkelte forhold i Israel med forhold i andre land som ikke har noe med disse å gjøre.
•  Formidling og forsterkning av kun en liten del av en handling eller situasjon, uten å vise det store bilde.
• Blanding av faktiske forhold med fantasier og myter.
• Fremstilling av informasjon fra upålitelige kilder som fakta.
•  Dobbeltmoral. Stilling av andre krav til krigføring av IDF enn til krigføring utført av andre land.
• Selektiv og manipulerende tolkning av internasjonal rett.
• Negativ fremstilling av Israel og «sionister» på alle type program: nyheter, debatt, humor, natur, aktualitet, historie, underholdning osv.
• Debatt og aktualitet program om Israel og konflikten uten representasjon av den israelske side.
• Fokusering på antall barn (kun palestinsk) som blir rammet i krigen, og antydning at IDF angriper og sikter på barn. Menn og terrorister er ikke nevnt.
• Valg av diverse Midtøsten- og folkeretts-«eksperter» som har i utgangspunktet anti-israelsk og/eller antisemittiske holdninger.
• Journalistene som reportere om Israel og konflikten må forholde seg til en streng politisklinje som er bestemt av NRKs ledelse.
• Selektiv valg av uttalelser til politikere og andre kjendiser. Kun uttalelser som passer til NRKs linje, som blir gjengitt.
• Promotering av organisasjoner med en anti-Israelsk profil.
• Samkjøring av den anti-israelske kampanjen i alle kanaler: TV, Radio, Internett og sosiale medier. Flere aviser gjengir NRKs propaganda «nyheter» i sin papiravis og på Internett.

Løgnene bak «folkemord» anklagen

11. januar 2024 har Den internasjonal domstolen i Haag (ICJ) startet behandling av Sør-Afrikas anklage om at Israel begår «folkemord» i Gaza.  Sør-Afrika, som i mange år har støttet flere av de palestinske terrororganisasjonene, krever at retten pålegger Israel å stoppe sin forsvarskrig mot Gazas terroristene.

Sør-Afrika utnytter den internasjonal anti-Israel vinden som økt i styrken etter massakren som Hamas-terroristene utført i Sør-Israel 7. oktober 2023, og misbruker  verdens viktigste rettsorgan i et kynisk spill for å delegitimere staten Israel.

Selv om ingenting er overraskende i dagens internasjonale realiteter, så er det likevel ironisk at Den internasjonale domstolen i Haag tillater seg å bli misbrukt av en samarbeidspartner til en terrororganisasjon som har et erklært mål om å utslette den jødiske staten.  Dvs. en terrororganisasjon som ønsker og prøver å utføre et folkemord, anklager sin offer for å begå en slik forbryttelse når offeret prøver å forsvare seg.

Ironien kommer først og fremst fra historien til begrepet og FN konvensjonen som gjelder «folkemord» (genocide).  Et begrep som ble laget i 1944 av den jødiske advokaten Raphael Lemkin for å beskrive nazistenes grusomheter mot jødene under Holocaust.  Lemkin var også hoved pådriver for innføring av folkemordforbrytelsen inn i internasjonal rett. «Konvensjon om forebygging og straff for folkemordsforbrytelsen» ble vedtatt av FN i 1948, og etter ratifisering av flere land, ble en del av folkeretten. «Folkemord» definert i konvebsonen som handlinger med en hensikt om «å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe». Israel var blant de første land som ratifiserte denne FN konvensjonen.

Det blir enda mer ironisk når man tenker på at den nåværende krigen mellom Israel og Hamas brøt ut som et resultat av et angrep på Israel og gjentatt erklæringer om intensjon fra Hamas (og palestinere ellers) om å utslette, ikke bare Israel og landets befolkning, men jøder uansett hvor i verden de er.

—————————————————————————————————————–

På første dagen til rettsaken i Den internasjonal domstolen i Haag (ICJ) har advokatene til Sør-Afrika presenterte flere påstander om tilsynelatende grusomheter som Israels forsvaret (IDF) begår i sin krigsføring i Gaza. Påstandene er basert på løgner, manipulasjoner, og hendelser som ble tatt ut av sammenheng. Selv om anklaget at Israel begår «folkemord» er absurd, får disse påstander en betydelig internasjonal støtte, også i Norge.

På andre høringsdagen ved Den internasjonale domstolen, 12. januar 2024, var det Tal Becker, som er juridisk rådgiver for Israels utenriksdepartement, som holdt det første forsvarstale for Israel. En tale som var faktabasert, viser til sammenheng i hendelsene i den pågående krig, og avslørte løgnene og manipulasjonene til Sør-Afrikas advokatene (original tekst på engelsk).

Her er teksten til talen:

Fru president, ærede medlemmer av domstolen, det er en ære å møte dere igjen på vegne av staten Israel.

Staten Israel er enestående klar over hvorfor folkemordkonvensjonen, som har blitt påberopt i disse prosedyrene, ble vedtatt. Brent i vårt kollektive hokommelse er det systematiske drap på 6 millioner jøder som en del av et overlagt og avskyelig program for deres totale utslettelse.

Gitt det jødiske folks historie og dets grunnleggende tekster, er det ikke overraskende at Israel var blant de første statene som ratifiserte folkemordkonvensjonen uten forbehold, og innlemmet dens bestemmelser i sin nasjonale lovgivning.

For noen er løftet om Never Again for alle folkeslag et slagord. For Israel er det den høyeste moralske forpliktelsen.

Raphael Lemkin, en polsk jøde som var vitne til Holocausts ubeskrivelige redsler, er kreditert for å ha laget begrepet «folkemord». Han hjalp verden med å innse at det eksisterende juridiske leksikonet rett og slett var utilstrekkelig til å fange opp den ødeleggende ondskapen som nazistenes holocaust utløste.

Anklageren har nå forsøkt å påberope seg dette begrepet i sammenheng med Israels oppførsel i en krig de ikke startet og ikke ønsket, en krig der Israel forsvarer seg mot Hamas, Palestinian Islamic Jihad og andre terrororganisasjoner hvis brutalitet ikke kjenner noen grenser.

Den sivile lidelsen i denne krigen, som i alle kriger, er tragisk. Det er hjerteskjærende. De harde realitetene i de nåværende fiendtlighetene er spesielt pinefulle for sivile, gitt Hamas sin forkastelige strategi om å søke å maksimere sivil skade på både israelere og palestinere, selv om Israel forsøker å minimere den.

Men som denne domstolen allerede har gjort klart, var ikke folkemordkonvensjonen utformet for å adressere den brutale virkningen av intensive fiendtligheter på sivilbefolkningen, selv når bruk av makt reiser «svært alvorlige spørsmål om internasjonal rett og innebærer enorme lidelser og vedvarende tap av liv.» Konvensjonen ble satt opp for å ta opp en ondsinnet forbrytelse av den mest eksepsjonelle alvorlighetsgraden.

Vi lever i en tid hvor ord er billige. I en tid med sosiale medier og identitetspolitikk har fristelsen til å strekke seg etter det mest opprørende begrepet, å baktale og demonisere, blitt, for stor, uimotståelig. Men hvis det er et sted hvor ordene fortsatt bør ha betydning, hvor sannheten fortsatt bør ha betydning, er det sikkert en domstol.

Anklageren har dessverre lagt frem for retten et dypt forvrengt faktisk og rettslig bilde. Helhetlighet av denne saken kan ikke være avhengig av en bevisst skreddersydd, ut av sammenheng og manipulerende beskrivelse av virkeligheten til nåværende fiendtligheter.

Sør-Afrika hevder å komme til denne domstolen i den høye posisjonen som en vokter av menneskehetens interesser. Men ved å delegitimere Israels 75-årige eksistens i åpnings presentasjonen i går, klang engasjementet for menneskeheten, tomt. 

Og i sin omfattende kontrafaktiske beskrivelse av den israelsk-palestinske konflikten, så det ut til å viske ut både jødisk historie og ethvert palestinsk organ eller ansvar. Delegitimeringen av Israel, siden det ble opprettet i 1948, i anklagerens bidrag, hørtes faktisk knapt forskjellig fra Hamas sin egen avvisnings retorikk.

Det er derfor ikke overraskende at i anklagerens fortelling er både Hamas sitt ansvar for situasjonen i Gaza og selve menneskeheten til dets israelske ofre fjernet fra synet.

Forsøket på å bevæpne begrepet «folkemord» mot Israel i denne sammenhengen gjør mer enn å fortelle retten en grovt forvrengt historie, og det gjør mer enn å tømme ordet for dets unike kraft og spesielle betydning. Det undergraver selve konvensjonens hensikt og formål, med konsekvenser for alle stater som prøver å forsvare seg mot de som viser total forakt for livet og for loven.

**

Fru president, medlemmer av domstolen, lørdag 7. oktober 2023, en jødisk religiøs høytid, brøt tusenvis av Hamas og andre militante gazanere Israels suverent territorium fra sjøs, på land og i luften, og invaderte over 20 israelske samfunn, baser og stedet for en musikk festival.

Det som foregikk under dekke av tusenvis av raketter som ble skutt mot tilfeldige mål i Israel, var en massakre, lemlestelser, voldtekter og bortføring av så mange borgere som terroristene kunne finne før Israels styrker slo dem tilbake.

De viste åpenlyst glede mens de torturerte barn foran foreldre og foreldre foran barn, brente levende mennesker, inkludert spedbarn, og systematisk voldtok og lemlestet en rekke kvinner, menn og barn. Alt i alt ble rundt 1200 mennesker slaktet den dagen og mer enn 5500 skadet.  Rundt 240 mennesker ble bortført og tatt som gisler inkludert spedbarn, hele familier, personer med funksjonshemninger og Holocaust-overlevende, noen av dem har siden blitt henrettet, hvorav mange har blitt torturert , seksuelt misbrukt og sultet i fangenskap. Representanter for gislenes familier er i denne rettssalen i dag, og vi anerkjenner deres tilstedeværelse og deres grenseløse lidelse.

Vi kjenner til brutaliteten 7. oktober, ikke bare fra de overlevende opprivende vitnesbyrd, det umiskjennelige beviset på blodbad og sadisme som ble etterlatt, og de rettsmedisinske bevisene som ble tatt på åstedet. Vi vet det fordi overfallsmennene stolt filmet og kringkastet sitt barbari.

Begivenhetene den dagen blir nesten ignorert i anklagerens presentasjon, men vi er tvunget til å dele med retten en del av dens gru, det største beregnede massemordet på jøder, på en enkelt dag, siden Holocaust.

Vi gjør det ikke fordi disse handlingene, uansett hvor sadistiske og systematiske, frigjør Israel fra dets forpliktelser til å opprettholde loven når det forsvarer sine borgere og territorium. Dette er utvilsomt. Vi gjør det fordi det er umulig å forstå den væpnede konflikten i Gaza uten å forstå arten av trusselen Israel står overfor og brutaliteten og lovløsheten til den væpnede styrken som er ansvarlig for disse.

I det omfattende materiellet som ble sendt inn til medlemmer av retten, ble det gitt tilgang til deler av råmaterialet for separat visning. Men jeg er forpliktet til å legge frem for retten i dag, få fragmenter av scenene med ufattelige grusomheter som fant sted på hundrevis av steder i den fryktelige dagen.

Jonny Siman Tov, en kornbonde, og hans kone, Tamar, en aktivist for kvinners rettigheter, bodde i Kibbutz Nir Oz. Da rakettangrepet startet, gjemte de seg i sikkerhetsrommet sammen med sin fire år gamle sønn, Omer, og deres seks år gamle tvillinger, Arbel og Shahar. Under angrepet satte Hamas-militanter fyr på huset deres. Jonny sendte en tekstmelding til søsteren Renee: «De er her. De brenner oss. «Vi er i ferd med å kveles.» hele familien ble brent levende, til aske, noe som gjorde DNA-identifikasjon spesielt vanskelig.

En overlevende fra massakren på Nova musikkfestival vitnet til politiet at han var vitne til at en Hamas-militant som brutalt voldtok en ung kvinne, mens en annen militant kuttet brystet hennes og lekte med det. En annen militant voldtok henne igjen og skjøt henne i hodet mens han fortsatt var inne i henne.

I en video tatt opp av et hjemovervåkingssystem, kaster en Hamas-militant en granat inn i et rom der en far og hans to sønner har skyndet seg for å gjemme seg. Faren blir drept. De to sønnene er skadet og blør mens en militant trekker dem inn i stuen. Ett barn kan høres skrike til broren sin: «Hvorfor er jeg i live? Jeg kan ikke se noe. De kommer til å drepe oss.» Militanten åpner avslappet kjøleskapet, tar frem en flaske og drikker.

Og så er det opptaket fra Kibbutz Mefalsim. (Becker spiller lydopptak på arabisk med engelsk tekst til retten.) «Pappa, Jeg snakker til deg fra en jødisk kvinnes telefon. Jeg drepte henne og mannen hennes. Jeg drepte ti mennesker med mine egne hender! Pappa, ti med mine egne hender! Pappa, åpne WhatsApp og se hvordan jeg drepte. Pappa, åpne telefonen. Pappa, jeg ringer deg på WhatsApp. Åpne telefonen, gå. Ti. Ti med mine egne hender. Blodet deres er på hendene. Sett på mamma.»

Som sagt, ingen av disse grusomhetene fritar Israel fra dets forpliktelser i henhold til loven. Men de gjør det mulig for retten å vurdere tre kjerneaspekter ved den foreliggende saksbehandlingen som anklageren har skjult.

For det første at hvis det har vært handlinger som kan karakteriseres som folkemord, så har de blitt utført mot Israel. Hvis det er bekymring for statenes forpliktelser under folkemordskonvensjonen, så er det i forhold til deres ansvar å handle mot Hamas sin stolt erklærte agenda om utslettelse (av staten Israel), som ikke er en hemmelighet og ikke er i tvil.

Det brutale språket i Hamas’ charter (om utslettelse av staten Israel) gjentas regelmessig av deres ledere, med målet, slik en av av medlemmene i Hamas’ politiske byrå utrykte det, er «å rense Palestina for jødenes skitt.»

Det er ikke mindre skremmende uttrykt med ordene til senior Hamas-medlem Ghazi Hamad, til libanesisk fjernsyn 24. oktober 2023, som refererer til 7. oktober-angrepene, det Hamas kaller Al-Aqsa-flommen, som følger: «Vi må fjerne det landet (Israel) fordi det utgjør en sikkerhetsmessig, militær og politisk katastrofe for den arabiske og islamske nasjonen og (Israel) må elimineres. Vi skammer oss ikke over å si dette med full kraft. Vi må lære Israel en lekse, og vi vil gjøre dette igjen og igjen. Al-Aqsa-flommen er bare første gang. Det kommer en annen, en tredje, en fjerde.»

I fortsettelsen av dette intervjuet blir Hamad spurt, betyr det utslettelsen av Israel? Ja, selvfølgelig, Israels eksistens er ulogisk, sa han. Og så sier han: «Ingen skal klandre oss for de tingene vi gjør. Den 7. oktober, den 10. oktober, den millionte oktober, alt vi gjør er rettferdig.»

Den 7. oktober, før enhver militær reaksjon fra Israel, ga Sør-Afrika ut en offisiell uttalelse der Israel ble beskyldt for «den nylige brannstorm», som i hovedsak ga Israel skylden for drapet på sine egne borgere. Vi kan undre på om anklageren fremdeles er enig i dette.

For det andre var det som svar på slaktingen av 7. oktober, som Hamas åpent lover å gjenta, og på de pågående angrepene mot sivile i Israel, fra Gaza, at Israel har den naturlig retten til å ta alle legitime tiltak for å forsvare sine borgere og sikre løslatelsen av gislene. Denne retten er det heller ingen tvil om og ble anerkjent av stater over hele verden.

Forbløffende nok har domstolen blitt bedt om å indikere et foreløpig tiltak som ber Israel om å suspendere sine militære operasjoner. Men dette tilsvarer et forsøk på å nekte Israel dets evne til å oppfylle sine forpliktelser til forsvaret av sine innbyggerne, til gislene og til over 110 000 internt fordrevne israelere som ikke kan trygt vende tilbake til sine hjem. anklageren nevner i sine innlegg for domstolen nesten ingenting om de pågående humanitære lidelsene til israelske borgere i hendene på Hamas, og behandler gislene som fortsatt holdes i fangenskap, som en bagatell.

Men er det en grunn til at disse menneskene på skjermen din er uverdige til beskyttelse? (Becker viser retten fotografier av gisler.)

Hamas er ikke part i denne saksgangen. anklageren ønsker å forhindre Israels naturlige rett til å forsvare seg selv, å la Hamas ikke bare slippe unna med drapene sine, bokstavelig talt, men gjøre Israel forsvarsløst mens Hamas fortsetter å begå sine forbrytelser. I går kom advokaten til anklageren med den forbløffende påstanden om at Israel bør nektes selvforsvarsretten slik at landet ikke vil være i stand til å beskytte sine borgere mot Hamas sine angrep.

Men la meg trekke oppmerksomhet til disse ordene skrevet av professor Vaughan Lowe. «Kilden til angrepet, enten det er en statlig eller ikke-statlig aktør, er irrelevant for eksistensen av retten til forsvar. «Makt kan brukes for å avverge en trussel, fordi ingen og ingen stat er forpliktet ved lov, passivt, til å bli utsatt for et angrep.» Israel er enig i disse ordene, slik jeg mistenker at enhver suveren stat ville gjort det.

Hvis påstanden til anklageren nå er at Israel i den væpnede konflikten mellom Israel og Hamas må nektes muligheten til å forsvare sine borgere, så er det absurde resultatet av Sør-Afrikas argument dette: Under dekke av anklagen mot Israel om folkemord , blir denne domstolen bedt om å oppfordre til en slutt på operasjoner mot de pågående angrepene fra en organisasjon som forfølger en faktisk folkemordsagenda. En organisasjon som har brutt hver tidligere våpenhvile og brukt den til opprusting og til å planlegge nye grusomheter. En organisasjon som erklærer sin utvetydige beslutning om å fremme sine folkemordsplaner.

Det er en samvittighetsløs anmodning, og kan ikke aksepteres som et relevant argument i denne saken.

For det tredje er retten informert om hendelsene den 7. oktober, fordi hvis det er noen foreløpige tiltak som på passende måte bør kreves her, er de faktisk med hensyn til Sør-Afrika.

Det er offentlig dokumentert at Sør-Afrika har nære forbindelser med Hamas. Til tross for Hamas sin  formelle anerkjennelse som en terrororganisasjon av en rekke stater over hele verden, har disse relasjonene fortsatt med uforminsket styrke selv etter grusomhetene 7. oktober. Sør-Afrika har lenge vært vertskap for og feiret sine bånd med Hamas ledere, inkludert en senior Hamas-delegasjon som utrolig nok besøkte landet for en «solidaritetssamling» bare uker etter massakren.

For å gi legitimitet til sin henvendelse til retten bør Sør-Afrika selv oppfylle sine forpliktelser i henhold til folkemordkonvensjonen. Det virker derfor passende at Sør-Afrika blir instruert om å overholde disse forpliktelsene selv, å avslutte sitt språkbruk for delegitimering av Israels eksistens, avslutte sin støtte til Hamas og bruke sin innflytelse med denne organisasjonen slik at Hamas permanent avslutter sin folkemordskampanje og terror, og løslater gislene.

**

Fru president, medlemmer av domstolen, fiendtlighetene mellom Israel og Hamas har krevd en forferdelig pris for både israelere og palestinere. Men enhver reell innsats for å forstå årsaken til denne belastningen må ta hensyn til den grufulle virkeligheten skapt av Hamas på Gazastripen.

Da Israel trakk alle sine soldater og sivile fra Gaza i 2005, forlot det et kystområde med potensial til å bli en politisk og økonomisk suksesshistorie. Hamas’ voldelige maktovertakelse i 2007 endret alt dette.

I løpet av de siste 16 årene av sitt styre har Hamas smuglet stor mengde våpen inn i Gaza og har omdirigert milliarder i internasjonal bistand, ikke for å bygge skoler, sykehus eller tilfluktsrom for å beskytte befolkningen mot farene ved angrepene de satte i gang mot Israel over mange år, men snarere å gjøre massive deler av sivil infrastruktur til kanskje den mest sofistikerte terrorbase og en festningen i bykrigføringens historie.

Bemerkelsesverdig nok beskrev advokatene for anklageren lidelsen i Gaza som enestående og uten sidestykke, som om de ikke er klar over de fullstendige ødeleggelsene som ble utført i kriger som har herjet over hele verden de siste årene. Dessverre er sivile lidelser i krigføring ikke unikt for Gaza. Det som faktisk er uten sidestykke og enestående er i hvilken grad Hamas har forskanset seg blant sivilbefolkningen og gjort palestinske sivile lidelser til en integrert del av sin strategi.

Hamas har systematisk og ulovlig integrert sine militære operasjoner og militære infrastruktur i hele Gazastripen, innenfor og under tettbefolket sivile områder. Den har bygget en omfattende rekke av underjordiske tunneler for sine ledere og krigere som er flere hundre kilometer lange og strekker seg over hele Gazastripen, med tusenvis av knutepunkter og tilgangspunkter i private hjem, moskeer, FN-anlegg, skoler og, kanskje mest sjokkerende, sykehus.

Dette er ikke en vilkårlig taktikk. Det er en integrert, forhåndsplanlagt, omfattende og avskyelig metode for krigføring.  En taktikk som er ment til å maksimere tap blant sivilbefolkningen, inkludert drap av sivile, skyting av raketter mot vilkårlig mål, systematisk misbruk av sivil sensitive steder inkludert bruk av sivile bygninger og institusjoner som skjold.  Systematisk tyveri og hamstring av humanitære forsyninger, medfører at sivilbefolkningen som er under Hamas kontroll, lider, noe som gir næring til mer hat og en fortsettelse av terrorkrigen.

Den forferdelige lidelsen til sivile, både israelske og palestinske, er først og fremst et resultat av denne foraktelige strategien. En strategi som medfører fryktelige kostnadene som resultat av at Hamas ikke bare unnlater å beskytte sine sivile, men aktivt ofrer dem for sin egen propaganda og militære fordel.

Og hvis Hamas forlater denne strategien, løslater gislene, legger ned våpnene, vil fiendtlighetene og lidelsene ta slutt.

**

Fru president, medlemmer av domstolen, det er mange forvrengninger i Sør-Afrikas anklager til retten, men, som det skal demonstreres av våre juristene, er det en som overskygger dem alle.

I anklagerens fortelling er det nesten som om det ikke er noen intensiv væpnet konflikt mellom to parter i det hele tatt, ingen alvorlig trussel mot Israel og dets borgere, bare et israelsk angrep på Gaza. Retten blir fortalt om omfattende skader på bygninger, men det er for eksempel ikke fortalt hvor mange tusen av disse bygningene som ble ødelagt fordi de ble boobytrapet og minelagt av Hamas. Hvor mange ble legitime mål på grunn av Hamas strategien om å bruke sivile bygninger og beskyttede områder til militære formål. Hvor mange bygninger ble truffet av over 2000 raketter som ble feil avfyrte av Hamas og landet i selve Gazastripen.

Retten blir fortalt om over 23 000 ofre, som anklageren og andre gjentar,  uverifiserte tall utgitt av Hamas selv, neppe en pålitelig kilde. Hvert sivilt offer i denne konflikten er en menneskelig tragedie som krever vår medfølelse. Men retten får ikke vite hvor mange tusen ofre som faktisk er militante, hvor mange som ble drept av Hamas-ild, hvor mange som var sivile som deltok direkte i fiendtlighetene, og hvor mange som ble utilsiktet rammet som et resultat av legitim og proporsjonal bruk av makt mot militære-mål, selv om det er tragisk.

Retten blir også fortalt om den alvorlige humanitære situasjonen i Gaza. Men det fortelles ikke om Hamas sin praksis med å stjele og hamstre bistandsmidler. Det fortelles ikke om den omfattende israelske innsatsen for å minimere sivile skader, om det humanitære initiativet som blir iverksatt for å muliggjøre humanitær  forsyning og gi medisinsk hjelp til de sårede.

Anklageren gir seg ut for å beskrive virkeligheten i Gaza, men det er som om Hamas og dets totale forakt for sivilt liv bare ikke eksisterer som en direkte årsak til denne virkeligheten.

Hamas er allment anslått å ha over 30 000 krigere og er kjent for å ta mindreårige ikke eldre enn 15 eller 16 år inn i rekkene. «De kommer til oss». Men i Sør-Afrikas fortelling har de nesten forsvunnet. Det er ingen eksplosiver i moskeer, skoler og barnerom, ingen ambulanser som brukes til å frakte militanter, ingen tunneler og terror knutepunkter under sensitive områder. Ingen krigere utkledd som sivile, ingen overstyring av lastebiler med nødhjelp, ingen skyting fra sivile hjem, FN-anlegg og til og med fra bestemte trygge soner. Ifølge Sør-Afrika er det kun Israel som deltar i krigshandlingene i Gaza.

anklageren ber retten om å erstatte synet av en væpnet konflikt mellom en stat og en lovløs terrororganisasjon, med  briller som tilsynelatende viser et folkemord som en stat utfører mot en sivilbefolkning. Men retten får ikke et tilbud på briller. Den får et tilbud på et bind for øynene.

**

Fru president, medlemmer av domstolen, det marerittaktige miljøet skapt av Hamas har blitt skjult av anklageren, men det er miljøet Israel er tvunget til å operere i.

Israel er forpliktet, slik det må være, til å overholde loven, men det gjør det i møte med Hamas’ fullstendig forakt for loven. Israel er forpliktet, slik det må være, for å demonstrere menneskelighet også i krigføring. Men det gjør Israel i møte med Hamas’ fullstendig umenneskelighet.

Som vil bli presentert av juristene, er disse forpliktelsene et spørsmål om uttrykkelig regjeringspolitikk, militære direktiver og prosedyrer. De er også et uttrykk for Israels kjerneverdier og, som det også skal vises, tilsvarer de genuine tiltak på bakken for å redusere sivile skader under de spesielle og uutholdelige forholdene for krigføring skapt av Hamas.

Det er helt utenkelig, under de vilkår som er satt av denne domstolen, at en stat som oppfører seg på denne måten, under disse omstendighetene, kan sies å være engasjert i folkemord. Ikke engang tilsynelatende.

Nøkkelkomponenten i folkemord, intensjonen om å ødelegge et folk, helt eller delvis, mangler fullstendig. Det Israel prøver, ved å operere i Gaza, er ikke å ødelegge et folk, men å beskytte et folk, sitt eget folk, som er under angrep på flere fronter.  En beskyttelse som gjøres i samsvar med loven, selv når landet står overfor en hjerteløs fiende.  En fiende som er fast bestemt på å bruke nettopp Israels moralske retningslinjer mot seg.

Som det vil bli beskrevet i detalj av juristene, har målet med Israels lovlig krigføring i Gaza blitt tydelig og gjentatte ganger formulert og uttrykt av landets statsminister, forsvarsministeren og alle medlemmer av krigskabinettet. Som statsministeren gjentok denne uken, kjemper Israel mot Hamas-terrorister, ikke sivilbefolkningen. Israel har som mål å sikre at Gazastripen aldri igjen kan brukes som base for terrorangrep mot Israel.

Som statsministeren bekrefter, ønsker Israel verken å okkupere Gaza permanent eller å fortrenge sin sivilbefolkning. Israel ønsker å skape en bedre fremtid for både israelere og palestinere, hvor begge kan leve i fred, trives og blomstre, og hvor det palestinske folket har all makt til å styre seg selv, men ikke kapasiteten til å true Israel.

Hvis det er en trussel mot den visjonen, hvis det er en humanitær trussel mot de palestinske sivile i Gaza, stammer det først og fremst fra det faktum at de har levd under kontroll av en morderisk terrororganisasjon som har total ignorert deres liv og velvære. Denne organisasjonen, Hamas, og dens sponsorer, er opptatt med å nekte Israel, palestinere og arabiske stater over hele regionen muligheten til å fremme en felles fremtid med fred, sameksistens, sikkerhet og velstand. Israel er i en forsvarskrig mot Hamas, ikke mot det palestinske folket, for å sikre at Hamas ikke lykkes.

Under disse omstendighetene kan det neppe være en anklage som er mer falsk og mer ondsinnet enn anklagen mot Israel om folkemord.

Sør-Afrika har beklageligvis engasjert seg i et gjennomsiktig forsøk på å misbruke konvensjonens obligatoriske juridisk mekanisme, og spesielt den midlertidige fasen av saksbehandlingen, for å bringe inn saker som retten mangler jurisdiksjon over.

**

Fru president, medlemmer av domstolen, folkemordkonvensjonen var et høytidelig «Never Again» løfte gitt til det jødiske folket og til alle andre folk i verden etter Holocaust. Anklageren inviterer faktisk retten til å forråde dette løfte.

Hvis begrepet «folkemord» kan reduseres så mye på den måten som det tar til orde for, hvis provisoriske tiltak kan utløses på den måten det antyder, blir konvensjonen en angripers charter. Den vil belønne, faktisk oppmuntre, terroristene som gjemmer seg bak sivile, på bekostning av statene som prøver å forsvare seg mot dem.

For å opprettholde folkemordkonvensjonens integritet, for å opprettholde dens løfte og domstolens egen rolle som dens verge, ber vi respektfullt retten om at anklagen og forslag til tiltak bør avvises for hva de er: en injurie, designet for å nekte Israel retten til å forsvare seg i henhold til loven, mot et enestående terrorangrepet som pågår fremdeles, og å frigjøre de 136 gislene Hamas fortsatt holder.

Jeg takker deg for din vennlige oppmerksomhet.

——————————————————————————————————————

Uansett avgjørelse av ICJ domstolen i Haag må Israel fortsette sin kamp mot Gaza-terroristene. Dette må gjøres ikke fordi Israel liker å krige (det gjør de ikke), eller ønsker å skade befolkningen i Gaza (det gjør de ikke), men fordi Israel egentlig ikke har noe valg.  For å få de hundre tusen israelske innbyggere som har flyktet fra kibbutzene og byene i Sør-Israel tilbake, må staten sørge for sikkerhet. Sikkerheten i det sørlige Israel kan ikke oppnås så lenge Hamas eller andre terrororganisasjoner styrer Gazastripen.

Fortsettelse av rettssaken mot Israel og eventuell midlertidig rettsavgjørelse om å «stoppe krigen» vil ikke endre situasjonen på bakken.  Gazanere vil ikke få et bedre levekår og konflikten med Israel vil fortsette. Med all internasjonal støtte, slik som denne rettssaken demonstrerer, føler palestinske og andre islamistiske terrororganisasjoner at de har en bred støtte til å fortsette krigen mot den jødiske staten. Dette hjelper ikke palestinere, og den eneste «seier» de og deres sympatisører får er mer delegitimering av staten Israel og økende jødehat.

Det beste utfallet vil bli om retten avviser Sør-Afrikas absurde klage om «folkemord» og avslutter rettssaken. Enda bedre resultat, som ikke har noe med ICJ domstolen å gjøre, er om Hamas erklærer at de slutter med sin terrorkrig mot Israel, samarbeider om demilitarisering av Gazastripen og løslater alle de israelske gislene. Da vil det åpne seg muligheter for utvikling av området, et bedre liv for innbyggerne og fredelige naboskap. 

Erna Solberg føler synd på Hamas terroristene og deres støttespillere

I en artikkel i Dagens Næringsliv 4. november, anklager Solberg Israel for krigsforbrytelser og viser sympati med Gaza-terroristene og deres palestinske støttespillere.

Som flere politikere før henne, også Høyreleder og statsminister kandidaten Erna Solberg, som befinner seg i en vanskelig politisk situasjon, anklaget for brudd på habilitetsreglene, tyr til antisemittisk retorikk for å kompensere for fallende popularitet. 

Solberg kommer med en rekke løgnaktige påstander om Israel og kampen mot Gaza-terroristene, og krever at Gaza-terroristene må reddes. Hun blotter sin uvitenhet og dårlig vurderingsevne, og demonstrerer hvorfor må hun ikke være neste statsminister i Norge.

Det er ikke første gang at Solberg kommer med anti-israelsk propaganda. 

Solberg kommer med noen liksom «balanserende» uttalelser, slik som «Jeg fordømmer Hamas’ terrorangrepet» og «Israel har rett til å forsvare seg». Men artikkelen er dominert av en lang rekke løgnbaserte påstander kamuflert som «Israel kritikk«, men som ligger innenfor definisjon av antisemittisme.

Solberg prøver å blåse liv i flere gamle palestinske myter som ikke har rot i virkeligheten, men som brukes i kampen for delegitimering av den jødiske staten.

Her er noen av det Solberg skrev, med mine kommentarer til disse:

Solberg nevner flere ganger konflikten mellom Israel og «Palestina«, selv om hun som tidligere statsminister burde vite at det finnes ingen stat som heter Palestina, og at Israel har ingen konflikt med landsrådet som har dette navnet og som Israel er en del av.

«livløse barnekropper og desperate foreldre på Gaza«
–  Liksom følsom for sivile lidelser, men nevner ikke de «livløse barnekropper og desperate foreldre» etter massakren i Israel. Heller ingen informasjon om hvem som startet krigen og er ansvarlig for disse lidelsene.

» Helt siden opprettelsen av Israel for 75 år siden, har palestinerne kjempet for en selvstendig stat«.
–  Arabere i området har ikke oppdaget at de er «palestinere» før etter 1967 da Israel tok kontroll over Judea, Samaria og Gaza.  De har heller ikke krevd en selvstendig stat før den tid.  Arabere i Judea og Samaria var under Jordansk okkupasjon og gazanere var under Egyptisk okkupasjon etter krigen i 1948.  Det kom ingen krav om en palestinsk stat før Israel tok kontroll over områdene i 1967. Og når palestinere begynte å kreve en selvstendig stat, så var det på hele området, inkludert området som staten Israel befinner seg på.

Israel hindret palestinsk selvstyre med «blokader som hindrer folk og varer å komme ut og inn av de palestinske områdene … «
–  Israel har støttet palestinsk selvstyre etter Osloavtalen, og det er urovekkende at Solberg adopterer den palestinsk løgnbaserte propaganda om «blokade» uten å sjekke de faktiske forhold. Israel har ikke hindret noe som helst transport av varer og tjenester til palestinere i Judea, Samaria og Gazastripen. Slik som Norge gjør i sine grenser har også Israel innført en kontroll for å hindre smugling av våpen over grensen til Gaza. Før krigen var det 18 000 gazanere og over 100 000 arabere fra Judea og Samaria som brukte å pendle til en jobb i Israel. Over 280 lastebiler brukte å krysse grensen til Gaza daglig. Var det en blokade?

Israel hindret palestinsk selvstyre ved bruk av «dødelig militærmakt»
– Israel har støttet et palestinsk selvstyre på mange måter. Militær makt ble brukt og brukes kun for å stoppe eller hindre palestinsk terrorangrep. En slik maktbruk er en støtte til de palestinske selvstyremyndighetene i Judea og Samaria og ikke et hinder.

«Palestinske flyktninger, utgjør halvparten av det palestinske folk«
– En gammel palestinske myte som har ingen rot i virkeligheten.  De ca. halv million arabere som rømte fra sine hjem i løpet av krigen i 1948 døde for lenge siden (levealder 70 år). De noen få som lever ennå er ikke lenger flyktninger. 

«Israelske bosetningene på Vestbredden er et eklatant brudd på folkeretten«.
– Solberg later til å være en ekspert på internasjonal rett, men i virkeligheten demonstrerer hun uvitenhet om dette tema. Den internasjonal rett (folkeretten) når det gjelder jødisk/israelsk bosetning i Judea og Samaria er ganske klar og baserer seg på følgende punkt:
1. Historisk rett (jødene har bodd der i mer enn 3000 år).
2. Uti possidetis prinsippet (Israel arver grensene til det britiske mandatområde).
3.  Folkeforbundets vedtak fra 1922 (Jødisk hjemland inkluderer Judea og Samaria).
4. FNs validering av Folkeforbundets vedtak (FN-paktens artikkel 80 ved opprettelsen i 1945)
4. Oslo avtalene (Akseptert de jødiske bosetningene i området).
5. Fredsavtalen mellom Jordan og Israel (Fastsatt Jordanelven som grensen mellom landene).
Så, jødiske bosetninger på Vestbredden bryter ikke folkeretten, men må gjøres med hensyn til de gjeldende lover.  Noen av de små bosetningene bryter det israelske loven og kan betraktes som ulovlige.

På grunn av de israelske bosetningene «har det heller ikke vært mulig a komme frem til en tostatsløsning»
– Igjen gjentar Solberg den løgnaktig palestinsk propaganda. Det er ikke jødiske bosetninger som hindret en selvstendig palestinsk stat på Vestbredden, men palestinere selv som hindret dette. Gang på gang har Israel kommet med tilbud om en fredsavtale som inkluderte en palestinsk stat, men de palestinske ledere avslo disse. Palestinere vil heller ikke akseptere en jødisk stat som en nabo, og de fleste palestinere støtter fremdeles fortsettelse av terrorangrep mot israelere.

«Norge stiller opp med nødhjelp gjennom internasjonale humanitære organisasjoner til de sivile som nå blir rammet på begge sider av konflikten«.
– Påstanden er en løgn.  Norge stiller opp og gir humanitær hjelp KUN til palestinere, ikke en flat øre til de israelske ofre av den palestinske terroren.

«Omfanget av blokaden av Gaza, som hindrer humanitære hjelp å komme frem, er et klart brudd på folkeretten».
– Nå later Solberg til å være en ekspert på krigsreglene og vet nøyaktig hvilke «omfang av blokade» som er lovlig, eller ulovlig… Dessverre så også her demonstrerer Solberg sin uvitenhet. Den fjerde Genèvekonvensjon som utgjør hovedelementet i krigsreglene, forbyr ikke blokade i en krig.  Israel tillater innførsel av mat og medisiner til den sivilbefolkningen i Gaza, men Egypt og praktiske årsaker setter grenser for varetransport. Samtidig krever Israel kontroll på varene som kommer inn til Gaza, slik at våpen og andre varer som kan styrker fienden (terrororganisasjonene Hamas og Islamsk Jihad) kommer ikke inn – dette er helt lovlig.

«Det er hjerteskjærende å lese om stadig nye luftangrep fra Israel som treffer sivile»
– Her antyder Solberg at IDF sikter og bomber sivile mål i Gaza. Dette er en av flere løgner som blir dyrket av palestinere og formidlet av NRK.  IDF (Israels forsvaret) kjemper mot en hensynsløs fiende som gjemmer seg bak (og under) den sivilbefolkningen i Gaza, og samtidig angriper sivilbefolkningen og sender sine raketter mot sivile mål i Israel. Likevel angriper IDF kun militære mål slik som er definert i krigsreglene (Den fjerde Genèvekonvensjon). Dessverre, i en slik krigssituasjon er det uunngåelig at også sivile blir rammet.

«Israel må følge reglene for krig, og de reglene brytes nå”.
– Påstanden at Israel følger ikke krigsreglene er en løgn. IDF indoktrinerer sine soldater med å følge krigsreglene og gjør store innsats for å unngå å skade sivilbefolkning. IDF varsler sivile i krigssone, og det gis muligheter for å rømme fra området. Krigsinnsatsen er rettet kun mot Gaza-terroristene, men når terroristene skjuler seg blant sivile er det uunngåelig med sivile tap. 
Det som er et klart brudd på krigsreglene er det Hamas terroristene gjør:  1. De angriper sivilbefolkning og sender sine raketter mot sivile mål i Israel.  2. De gjemmer seg bak (og under) den sivilbefolkningen i Gaza og bruker dem som menneskelig skjold.

«Trolig vil bakkeinvasjonen eskalere konflikten ytterligere«
– Det er ikke Israel forsvarskamp mot Gaza terroristene som er «eskalering».  Det er angrepet, massakren på 1405 israelere, og kidnapping av 245 mennesker 7. oktober, som var den direkte årsaken til «eskalering».  Angrepet som ble utført av 3000 terrorister som tilhører Hamas og Islamsk Jihad, og som var rettet mot sivile i Israel.   Det er dette angrep og massakren som var den direkte årsaken til at IDF måtte gå inn til Gazastripen for å bekjempe terroristene og frigjøre gislene

«Situasjon gir grobunn til polarisering og ekstremisme også i vårt land»
–  Solberg glemmer å nevne at dette ikke er en ligning med to likestilte sider. Ekstremismen og den tilhørende jødehat øker kun i den ene siden.  De få jøder som bor her i landet og andre Israel-venner, bidrar ikke til noe «polarisering og ekstremisme».  Det er arabere/muslimene i landet og sosialistene på venstre side, som støtter palestinere, som er årsaken til polarisering og ekstremisme. Det er også idioter slik som Solberg her som bidrar til det samme.

Vi må ikke «sette likhetstegn mellom Hamas og alle palestinere – som jo også er ofre for Hamas».
– Det er riktig at palestinere, iallfall i Gaza, er ofre for terrororganisasjonen Hamas.  Men samtidig er det viktig å huske at Hamas representerer palestinere i høyeste grad. Ved siste valg for 18 år siden vant Hamas, og alle meningsmålingene i de siste årene viser at Hamas har støtte blant de fleste palestinere. Palestinere/gazanere har i de siste 18 årene samarbeidet tett og støttet Hamas terrorvirksomhet, da er det noe kunstig å antyde at disse er to separate grupper som ikke har noe med hverandre å gjøre.

«Det må være mulig å kritisere Israel uten a bli anklaget for a være antisemittisk».
–  Saklig kritikk er legitimt og ofte viktig. Problemet er at mye, kanskje mesteparten, av dagens “kritikk” av Israel er usaklig og er ofte basert på usannheter. En slikt “kritikk” kan karakteriseres som antisemittisk fordi formålet av den er demonisering og delegitimering av den eneste jødisk stat i verden.  Solbergs «kritikk» er ett eksempler på antisemittisme iht. IHRA-definisjonen av antisemittisme.

Disse påstandene til Høyre lederen og tidligere statsministeren, Erna Solberg, viser at hun er dårlig til å skaffe seg nødvendig kunnskap før hun uttaler seg om en sak, og at hun har en dårlig vurderingsevne (sunn fornuft). Det kan også antyde på antisemittiske holdninger.  Uansett så er det ganske klart at hun ikke passer til å være en Høyre leder, og absolutt ikke neste statsminister i Norge.

Demonisering av Israel i Rørosmuseet

30. november 2019 vil Rørosmuseet åpne en utstilling som demoniserer jødene og fremstiller dem som blodtørstige bødler.

Utstillingen Hellig Jord («Terra Sancta») av den kjente Israel-hateren Håkon Gullvåg skal åpnes av den «palestinske ambassadør» i Norge. En «ambassadør» som representerer den arabisk antisemittisk inspirert kamp for å utslette den jødiske staten.

I 2010 turnerte Håkon Gullvåg med den samme utstillingen i flere arabiske land. Arabere var naturligvis glad for å se en vestlige kunstner som støtter deres kamp. Men arabere trengte ikke Gullvågs inspirasjon for å hate jøder. Anti-jødiske konspirasjonsteorier har vært allment akseptert i mange år i den arabisk/muslimsk verden. Nå prøver Gullvåg å formidle sitt jødehat også i Norge.

Gullvåg, som ønsker seg oppmerksomhet, vet at Norge, som flere andre land i Europa, har blitt et fertil land for antisemittiske ideer og konspirasjonsteorier. Til tross for at Israel behandler sine arabiske fiender mye snillere enn noen annen nasjon i verden gjør (i en tilsvarende situasjon), og til tross for at konflikten med palestinere har krevd mindre menneskeliv enn alle de andre konfliktene i Midtøsten, velger Håkon Gullvåg og Rørosmuseet å demonisere jødene som forsvarer seg i sitt eget hjemlandet.

Palestina, Uti Possidetis Juris, og Israels grenser

Israels grenser og territoriale utstrekning er en kilde til tilsynelatende uendelig debatt. Til tross for debattens intensitet, har liten oppmerksomhet blitt lagt til relevansen av den viktige reglen i internasjonal rett, kalt Uti Possidetis Juris, for å løse de juridiske spørsmålene som er knyttet til Israels grenser. Uti Possidetis Juris er allment anerkjent som et av hoved prinsippene i internasjonal rett som brukes for å bestemme territorial suverenitet i ny etablerte stater. Den juridiske reglen tilsier at nyetablerte stater normalt arver deres administrative pre-uavhengighets grensen.

Når anvendes på Israels sin sak, ville Uti Possidetis Juris tilsier at Israel arver grensene til Palestina-mandat slik den eksisterte i mai 1948. Den juridisk doktrinen vil dermed støtte Israels krav på noen eller alle de nåværende stridområdene i Jerusalem, Vestbredden, og i Gazastripen (men ikke Golanhøyden).

I dag er det generelt akseptert at grenser til nyetablerte stater bestemmes ved anvendelse av Uti Possidetis Juris som en hoved element i internasjonal rett. Den juridisk doktrinen gjelder selv når den er i strid med prinsippet om selvbestemmelse.

De siste tiårene har vist at Uti Possidetis Juris gjelder alle tilfeller der grenser til nye stater ble bestemt, og ikke bare i sin opprinnelige kontekst av de- kolonisering. For eksempel ble Uti Possidetis Juris prinsippet brukt til å bestemme grensene til statene opprettet ved oppløsning av Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og Jugoslavia.

Selv om det en gang bare var en regional regel, ble dette konseptet nå brukt på grensekonflikter rundt om i verden. Som den internasjonale domstolen har avgjort i saken vedrørende grensestriden mellom Burkina Faso og Mali og i mange andre grensetvister som i Irak – Kuwait, Syria – Libanon, Alexandretta – Hatay, Togoland, Kamerun, Sør Afrika – Namibia og i tvistene mellom Rwanda og Urundi.

Palestinere foretrekker å drepe jøder med kniv

På en meningsmåling som ble utført av den palestinske institusjon PSR støtter 80% drap av jøder med kniv.

På meningsmålingen deltok 1270 voksne palestinere som bor på Vestbredden og Gaza. Meningsmåling som ble utført i periode 3-6. desember 2014 og viser bl.a. følgende:

• 56% tror at Israel planlegger å ødelegge al Aksa musken på tempelhøyden.
• 36% ville ha stemt på Hamas og 34% på Fatah hvis det var valg i dag.
• 81% mener at de palestinske myndighetene er korrupte.
• 77% støtte fortsettelse av rakett skyting mot sivile mål Israel (hvis «blokaden» blir ikke opphørt).
• 42% mener at terrorisme («armed confrontation») er den beste måte å bekjempe Israel. Mens 26% foretrekker forhandling.
• 79% foretrekker terrorisme i Hamas-stil.
• 80% støtter drap av jøder med kniv eller ved bruk av kjøretøy.

FNs Mennesterettighetsråds paradokset

TV2s reportasjen om FNs menneskerettighetersråd

Mens mange land i Afrika, Asia og Sør-Amerika systematisk bryter sine borgeres menneskerettigheter, er FNs menneskerettighetsråd (UNHRC) sykelig opptatt av staten Israel.  Til tross for rådets definerte mål om å «promotere og beskytte menneskerettigheter i verden», viser historien at rådet ignorerer systematisk de fleste brudd på menneskerettigheter i verden, og istedenfor fokuserer det på små brudd eller falske anklager mot staten Israel.

UNHRC har 47 medlemstater som velges for perioder på tre år slik at cirka en tredjedel er på valg hvert år.  De fleste medlemmene representerer land som systematisk bryter menneskerettighetene til sine borgere.  Blant de nåværende medlemmer er: Kongo, Botswana, Kuwait, Etiopia, Sierra Leone, Kazakhstan, Pakistan, De forente arabiske emirater, Venezuela, Namibia, Algerie, Saudi-Arabia, Vietnam, Russland og Sør Afrika.  Tidligere var land som gjorde seg skyldig i store brudd på menneskerettigheter som Iran, Libya, Kina og Qatar, også medlemmer av rådet.

Palestinsk fornuft

Mange i Norge og i andre vestlige land tror at palestinere tenker omtrent slik som oss.  Dvs. at de er fornuftige mennesker som tenker på fremtiden til sine barn, ønsker fred og vet hva som er best for dem.  Meningsmålingen som ble utført blant palestinere på Vestbredden og Gaza, 26-30. august 2014, viser noe helt annet.  Meningsmålingen utført av palestinsk senter for politisk forskning (PSR) viser følgende resultat:

•  Hamas har måttet tåle omfattende ødeleggelse av organisasjonens infrastruktur. Raketter, våpenlagre, angrepstunneler, verksteder, kommandosentra og treningslokaler ble ødelagt.   Tusen terrorister ble drept, inkludert flere av lederne, og ingen av forsøkene med terrorangrep via tunneler, på bakken eller via sjøen lyktes.  De fleste av rakettene som ble skutt mot sivile mål i Israel ble skutt ned eller bommet, og Hamas fikk ingen av sine krav innfridd (sjøhavn, lufthavn, åpne grenser osv.).  Likevel mener 79% av palestinere at Hamas vant krigen!

• Ødeleggelsene i Gaza er store, og det vil ta lang tid å bygge opp området igjen. Palestinere vet at fortsettelse av skyting av raketter mot Israel vil gjør situasjonen verre. Likevel støttet 86% av de spurte fortsettelse av rakettskyting mot Israel.

Jeg liker ikke jøder fordi…

Jøder er veldig irriterende! De er virkelig det. De er årsaken til alle verdens problemer. Dette er sant, vet du. Jeg leser det i alle aviser, og jeg ser det i demonstrasjonene over hele verden … Al Jazeera og NRK fortalte meg dette, så det må være sant.  Også BBC, TV2 og VG viste og skrev det samme.  Jeg mener… de fleste menneskene i verden kan sikkert ikke ta feil?

Dagens verden er full av elendighet, og det er på grunn av jødene. Hvis de ville slutte å være så sta, ville det bli fred i verden igjen. Da ville verden faktisk være et fantastisk sted fylt av fred og harmoni.

Jeg liker ikke jøder fordi de lytter ikke til sine venner som USA, Europa og Den arabiske liga. De vet jo hva som er best for dem. Jødene er så sta og irriterer alle med sitt mas om “selvforsvar”. De nekter å lytte selv om deres venner vil garantere deres sikkerhet akkurat som de har gjort for mange andre folkeslag i hele verden. Hvis noen våger å angripe jødene i Israel, vil FN helt sikkert gå inn og hjelpe dem – jeg er overbevist!

Det plager meg at jødene ikke vil lytte til FN og menneskerettighetsorganisasjonene. Jeg mener, disse er organisasjoner for menneskerettigheter, ikke sant? Siden FN ble dannet, har de sørget for at ingen folkemord, massakre eller andre alvorlige menneskerettighetsbrudd har funnet sted. Og viktigst av alt de ikke har vært partisk i det hele tatt og favoriserer ingen folkegrupper på grunn av etnisk bakgrunn eller politiske synpunkter.   FNs menneskerettighetsråd er selve kjernen i FN og er kjent for rettferdig behandling av alle brudd på menneskerettigheter i verden.

Jeg liker ikke jøder fordi de er så aggressive. De angrep palestinerne i Gaza uten grunn i det hele tatt. Palestinerne satt bare og så på TV og gjete sine geiter da jødene angrep dem! Forstår de ikke at Hamas bare prøver å beskytte sitt folk? Forstår ikke disse sta jødene at de må vise mer tillit, og at de kan stole på den palestinsk samlingsregjeringen, inkludert Hamas, som vil ivareta deres rettigheter og sikkerhet? Jeg mener at før Israel ble til, var verden et kjempebra sted for jøder!

Gaza – det mest tettbefolket område i verden?

Befolkningstetthet i Manila er 9 ganger høyere enn i Gazastripen

Både på NRK og i andre norske media blir Gazastripen ofte beskrevet som «det mest tettbefolket område i verden«, eller «det tetteste befolket sted på jordkloden».  Men er dette sant? 

Ifølge Wikipedia har Gazastripen et areal på 365 kvadrat kilometer, og det er 1,8 million mennesker som bor der.  Dette gir en befolkningstetthet på 4 931 mennesker per kvadrat kilometer (men./km²).

En rask undersøkelse på Internett viser at det er mange områder i verden som er mye tettere befolket enn Gaza.  Her en noen få eksemplar:

Kommentar til kommentar – del 2

Hamas har også et forsvarssystem

Mens Israels befolkning blir angrepet med raketter både fra Libanon, Syria og Gaza, fortsetter norske media å fore sitt publikum med halv-sannheter og løgner om terrorkrigen mot Israel, som blir fremstilt som krig mot Gaza.

Men media er ikke alene.  Flere organisasjoner, politikere og selvoppnevnte eksperter gjør alt de kan for å delegitimere den eneste demokratiske stat i Midtøsten;  en stat som befinner seg i en forsvarskrig mot et nettverk av muslimske terrororganisasjoner.  Terrorister blir fremstilt som frihetskjempere, mens parten som forsvarer seg blir fremstilt som aggressor i norske media.   Det ser ut som om det er mange i Norge som tror at menneskerettigheter og «folkeretten» eksisterer kun for å forsvare muslimer/arabere, og iallfall ikke jøder.

 11. juli 2014 –  4. dagen til den palestinske terrorbølgen mot Israel

 På NRKs Dagsnytt atten var de to NRKs «eksperter» Hilde Restad og Kai Kverme, enige om at det er staten Israel som er ansvarlig for «tragedien i Gaza«, og som står i veien for en «ordentlig fredsavtale«, og det er amerikansk press (på Israel) som trenges for å få det til.  Å presse terroristene for å stoppe sine angrep på sivile er naturligvis relevant…

Støre antyder norske brudd på krigens rett

Jonas Gahr Støre

12. juli 2014 ble Jonas Gahr Støre intervjuet av TV2 i nyhetsprogrammet Nyhetshjulet.  Den ferske Arbeiderpartilederen var ivrig etter å vise muskler på AUF-leiren og da han ble spurt om Gaza kom han med følgende uttalelse: «Det er ikke (rett) forhold mellom de reaksjonene Israel kommer med, og det Israel er rammet av…Det å bombe et tett (befolket) område med fly, fra luften, er i strid med den humanitære retten…«.

Jøder har alltid vært et yndlings-angrepsobjekt for ambisiøse politikere.  Støre er ikke et unntak, og går ikke glipp av en slik anledning og kommer med to løgnaktige påstander mot den jødiske staten.  Støre vet godt at en Israelsk «proporsjonal» respons på de tusen raketter som de palestinske terroristene har skutt siste uke mot israelske sivile, ville ha betydd ett tusen raketter mot sivile mål i Gaza, uten varsling.  Dette ville ha ført til flere TUSEN drepte palestinere.  Og Støre ville ha vært den første til å fordømme Israel også da.

Så hvilke andre alternativer har Israel?   Å akseptere at hundre raketter daglig skytes mot byene?  Ville Jonas Gahr Støre ha akseptert om 100 raketter ble skutt daglig mot norske byer?  Selvfølgelig ikke, men Støre og andre politikere spiller for galleriet og bryr seg ikke om at dette oppfattes av Hamas og de andre palestinske terrororganisasjonene som støtte til dem, og dermed går det utover de 8 millioner mennesker som bor I Israel.

Åpent brev til statsministeren

Kjære Erna Solberg

Erna Solberg

På et intervju med TV2 i går (10.7.2014) angående konflikten mellom Gaza-terroristene og Israel kom du bl.a. med følgende uttalelse:  «Selv om du har rett til å forsvare deg så skal du gjøre det i forhold til den trussel som utøves.  Israel utøver for store krigshandlinger i forhold til angrepene de har blitt utsatt for.»  

 Om jeg forstår språket ditt rett så beskylder du Israel for uproporsjonal krigføring i konflikten med terroristene i Gaza.  Hva mener du er en riktig og proporsjonal krigføring i en slik situasjon? I de siste dagene ble mer enn 350 raketter skutt mot sivile mål i Israel, inkludert barnehager, sykehus, aldershjem, skoler, private hjem og industribedrifter. Hvordan vurderer du «trusselen som utøves» av palestinske terrorister mot Israelske sivilbefolkning?

Mener du at Israel må skyte en rakett mot sivile mål i Gaza for hver rakett som palestinere skyter mot sivil mål i Israel? Dette ville ha ført til flere tusen drepte og mange tusen skadede palestinere!   Eller mener du at Israel må slå av sitt rakettforsvar slik at antall israelske skadede skal stige og være mer «proporsjonalt» til antall palestinske drepte og skadede?

Kommentar til kommentar (om Gaza) – del 1

Israels rakettforsvar Iron Dome, forsvarer Israels byene

Som flere ganger før ble Israel tvunget til å gå til angrep på Gaza-terroristene for å forsvare landets befolkning mot et omfattende rakettangrep.  Også denne gangen viser norske media, med NRK i spissen, lite forståelse til det som skjer og retter fingeren mot Israel som den skyldig parten.  Flere NRK journalister, med NRKs Sidsel Wold, i spissen, vrir på alt de ser og hører slik at det passer til den anti-israelsk instruksen som de følger slavisk.

Her er noen tilfeldige eksempler:

9. juli,  NRKs Dagsnytt atten
Programlederen Erik Wold innledet med å snakke om «Israels angrep» .
Palestinere har naturligvis ingenting med dette å gjøre, norsk publikum må forstå at det er kun Israel som angriper…

Osloavtalen – myter og fakta

I disse dager «feires» 20 år for avtalen mellom staten Israel og PLO.  Norske anti-israelske organisasjoner, media og «eksperter» oppgir feil fakta og videreformidler kjente myter om Osloavtalen.  Oppsummeringen og den forehåndsbestemte konklusjonen er velkjent – det er, igjen, staten Israel som står i veien for fred og harmoni i Midtøsten.

Men hva er det som er sant og ikke sant når det gjelder avtalen som ble underskrevet i Washington (USA) 13. september 1993?  Hva er det som gjøre at så mange er skuffet, 20 år etter inngåelsen av avtalen?  Var avtalen ment å gjøre slutt på den mangeårig konflikten mellom arabere og jødene i Midtøsten?

Skal vi tro på norske «eksperter» som Sidsel Wold, Hilde Henriksen Waage eller Kåre Willoch som mener at det var Israel som saboterte avtalen, eller skal vi tro på en av arkitektene bak avtalen, Terje Rød-Larsen, som mener at avtalen ble gjennomført og fungerer i stor grad?

La oss se på mytene og fakta:

Løgnene som forvandler fantasi til en politisk virkelighet

Hvis du finne på en liten løgn blir du ofte avslørt og kalt en løgner.  Men hvis løgnen er veldig stor, nesten usannsynlig, og du gjentar den mange ganger, da er det mer sannsynlig at folk vil tro på deg – og det er det Palestina-arabere (PA) gjør.

Palestinske ledere finner på historier som er så langt fra virkeligheten at mange tror på dem.  Summen av løgnene utgjør en ufattelig stor løgn som ikke har en sidestykke i verdenshistorie, og blir ofte betraktet som Det palestinske eventyret. Her er noen eksempler:

PA sier at de hadde ingenting med Holocausten å gjøre, og det er ingen grunn for at de skal betale prisen for det Nazi Tyskland har gjort.
Sannheten er at den øverste leder for arabere i da tiden Palestina, Haj Amin Al-Husseini, har vært en Nazi tilhenger. Rett etter at Hitler fikk makten i Tyskland i 1933 tok Al-Husseini kontakt med ham og forsikret at Palestina arabere støtter Nazistene.  Al-Husseini kom til Tyskland i 1941 sammen med flere palestinske medarbeidere og fungerte der under hele krigen som spesiell rådgiver til “det jødiske problemet”.  Al-Husseini avtalte med Hitler at etter fullføring av “den endelig løsningen” til Europa jødene, skal samme løsning gjennomføres også til jødene i Palestina.

PA sier at de ikke har noe imot jøder, og at jødene levde lykkelig i de arabiske landene.
Sannheten er at jødene som bodde i arabiske land var annengrads borgere (dhimmi) og var utsatt ofte til forfølgelser.  Mesteparten av tiden levde de i frykt, og de rømte fra alle de arabiske land til Israel (og andre vestlige land) etter at den ble etablert i 1948. Det er estimert at ca. 900 000 jøder måtte flykte fra de arabiske land, der de bodde i hundrevis av år.

Land for krig

Israelsk land for arabisk fred

I forbindelse med konflikten mellom staten Israel og arabere blir ofte formelen “land for fred” nevnt.  Eller “land for peace” som det heter på engelsk.  Den skal representere en trylleformel som skal skape og garantere fred mellom den jødiske staten og de muslimske befolkning som bor i nabolaget.

Denne formelen stilles ikke ved andre konflikter i verden.  I andre konflikter beholder vinneren landsområdene den har tatt over ved krigen.  Denne praksisen er også en selvfølgelighet når krigen er en forsvarskrig, og det erobret landsområdet tilhørte vinneren i mange generasjoner.  Men slik som på andre områder (flyktninger, selvforsvar, sikkerhet, boikott, penger, menneskerettigheter osv), også her stiller det internasjonalt samfunnet andre krav til Israel enn til andre land eller folkegrupper.

Arabere/palestiner tolker denne formelen annerledes enn det israelerne og europeere gjør.  For arabere betyr «land for fred» at de ønsker å få så mye «hellig muslimsk jord» som mulig.  Til gjengjeld er de villig til å inngå en midlertidig våpenhvile, som på engelsk de kaller «peace».  Når de palestinske lederne snakker (på arabisk) til sine egne, da sier de at fred vil ikke komme før staten Israel forsvinner.

Befolkning i Israel har aldri opplevd, og vil gjerne ha FRED, men mange misforstår begrepet «fred» som arabere/palestinere bruker.  Staten har flere ganger gått med på avtaler som innebærer at den har gitt fra seg store landsområder, og til gjengjeld skulle ha fått “fred” med sine naboer.  Men “fred” er ikke en vare du kan kjøpe eller gi ved å skrive under et dokument.

NRK avslører palestinsk jødehat

Det tilhører sjeldenheten at et stort norsk medium lager en reportasje som stiller palestinere i et negativ lys.  Likevel så skjedd dette 10. februar 2013.  NRK har laget en TV reportasje som avslørte et utbrøt palestinsk jødehat.

Antisemittiske holdninger blant palestinere er ikke noe nytt, og er godt kjent blant de som følger med og har lyst til å se. Nyhetsreportasjen som baserer seg bl.a. på forskning av Palestinian Media Watch, dokumenterer barneprogram som sendes på palestinsk TV og inneholder et budskap om at jødene er djevlene og må bekjempes.  Reportasjen viser dyrkelse og hedring av terrorister som har drept sivile israelere.  Når NRKs reporteren intervjuer palestinere på gata, så er holdningen klar: jødene ønsker å ta over verden og må bekjempes.

Fra elven til havet…

I årevis har vi hørt norske «Midtøsten-eksperter» hevde at Hamas ønsker fred med Israel, bare palestinere får en stat innenfor “67 grensene”.  Hamas er dessverre ærligere enn disse «ekspertene» og andre «Palestinavenner».  7. desember 2012 erklærte Hamas leder Khaled Meshaal at palestinernes mål er hele område, og staten Israel må “forsvinne”.

I sitt første besøk i Gaza sa Mashaal til et jublende publikum at “Filistin er vårt land fra (Jordan) elven og til (Middel) havet, og fra sør til nord.  Det vil ikke ble noe kompromiss (med jødene) på en eneste centimeter av land”.  Han sa videre at palestinere aldri vil akseptere legitimiteten av staten Israel “uansett hvor lenge dette vil ta”, og at en palestinsk stat vil bli et resultat av en “motstand” (terror) og ikke en forhandling (med Israel).

Men Mashaal har også en fredsvisjon om sameksistens: «På Vestbredden, Gaza, Haifa og Jaffa vil muslimer og kristner leve sammen uten at noen vil tvinge sin vilje på andre» – Og hva med de seks millioner jøder som bor i område?  De er selvfølgelig ikke inkludert i Hamas’ fremtidsvisjonen.

Norske media har gjort sitt beste med å ikke formidle det Mashaal sa og hva dette betyr.  Men budskapet fra Mashaal er ikke nytt.  Hamas’ grunnlov har i 25 år formidlet et klart antisemittisk budskap.  Den kaller ikke bare på utslettelse av staten Israel som en jødisk stat, men også for fysisk utslettelse de seks millioner jødene som bor i området:

Proporsjonalitet i krigføring

Hamburg august 1943

Etter siste militærkonfrontasjon mellom Israel og terrororganisasjonene i Gaza ble Israel beskyldt (som flere ganger før) for bruk av “uproporsjonal”, “overdrevet” eller “ekstrem” makt, og at denne var rettet mot sivilbefolkning i Gaza.  Norske media gjentok i stor grad diss beskyldninger uten å sjekke de faktiske forhold og sammenligne dem med det som er vanlig i slike militærkonfrontasjoner andre steder i verden.

Når man skal vurdere om en part i en konflikt bruker “uproporsjonal” eller “overdrevet” makt så er det naturlige spørsmålet – uproporsjonal i forhold til hva?  Et annet grunnleggende spørsmål er hva betyr “uproporsjonal” eller “overdrevet” i denne sammenhengen?  Betyr bruk av “proporsjonal” makt i en krig at for hver rakett som den ene parten skyter så skal også motparten skyte en rakett?  Og hvis den ene parten skyter en rakett mot et sivilt mål så må også motparten skyte mot et sivilt mål?  Vil dette bli betraktet da som en “proporsjonal” krigføring?  Eller kan det være uproporsjonal at Israel beskytter sine innbyggere, mens Hamas bruker sivile i Gaza som skjold?

Mens Hamas var opptatt med å skyte raketter mot israelske barnehager og sykehus, arbeidet mange israelere med å sende lastebiler med mat og medisin inn til Gaza.  Lastebiltransporten måtte stoppe (midlertidig) kun når Hamas skjøt raketter direkte mot grenseovergangene.  Var dette en proporsjonalt krigføring, og hvilken side som var uproporsjonal her?