Et annet perspektiv på konflikten i Midtøsten

Norske media elsker konfliktene i Midtøsten. Mange norske journalister og politikere tror ettervart at de er «eksperter» på denne konflikten uten å studere den historiske bakgrunnen eller fakta som angår forskjellige begivenheter på en seriøs måte.

Etter mangeårig propaganda greide arabere å få mange i Europa til å akseptere deres «sannhet»: «Palestinere» er urbefolkning av området og jødene er okkupanter.   Landet heter «Palestina» og ikke Israel/Judea/Samarie. Israel er et slags diktatur med apartheid styresystem. Palestinere er svake, fredelig og demokratisk folkeslag som ønsker å leve i fred ved siden av Israel. Landet tilhører EGENTLIG palestinere.

Virkeligheten er ikke så enkel og mange av «sannhetene» er ikke en gang sanne.

Jeg har bodd i Midtøsten i flere år og har nært kjennskap til både jødene og araberne i området.  Jeg mener at konflikten gjelder hovedsakelig ikke noe ”frigjøring” eller etablering av en palestinsk stat, men den er en fortsettelse av den over 80 år gamle krigen som araberne fremdeles fører mot jødene.

Er det ikke rart at det var ingen som snakket om den «palestinske folk» eller en seriøs bevegelse som krevde et Palestinsk hjemland før 1967-krigen?

Vel, vil du si, «det var før Israel okkuperte Vestbredden og Gaza».

Det er sant. I seks dagers krigen erobret Israel Judea og Samarie og Gaza. Men områdene var ikke erobret fra Yasser Arafat. Judea og Samarie (Vestbredden) ble erobret fra Kong Hussein av Jordan, og Gaza fra Egypt. Jeg kan ikke unngå å undre meg over hvorfor oppdaget ”Palestinerne” plutselig sin nasjonale identitet ETTER at Israel vant krigen i 1967. Hvorfor krevde de ikke en egen stat når de var under tyrkisk, engelsk eller Jordansk/egyptisk styre?

Allerede for mer enn 3000 år siden var Israel en selvstendig nasjon (under kong Saul). Navnet Palestina ble gitt til område av Romerne tusen år senere etter at de har slått ned det jødiske opprør og ødelagt tempelet i Jerusalem.  Romerne deporterte de fleste jøder ut av landet og tillatt ikke bruk av de opprinelige navn Israel, Judea eller Samarie. På den måten prøvede de å hindre en ny etablering av en jødisk stat. De prøvde også å endre navnet Jerusalem til Aelia Capitolina av samme grunn.

Fra Uminnelige Tider

Palestina har aldri eksistert som noen selvstendig enhet. Området var styrt av Romere, Muslimer, kristne korsfarere, det  Det osmanske imperium.  Etter Første verdenskrig ble Det osmanske rike oppløst, og de allierte som vant krigen bestemte hvem som skal styre hvert område.I San Remo konferansen (19-26. april 1920), fikk England rett til å etablere et midlertidig mandatområde i landområdet øst for Middelhavet. Området, som tidligere var en del av den ottomanske Syria-provinsen, fikk navn «Palestina» og inkluderte områdene både øst- og vest av Jordan elven.  De allierte adopterte Balfour deklarasjon fra 1917 som anerkjent jødene tilknytning til landet, og bestemte å etablere “et nasjonal hjem til det jødiske folk i Palestina” (i hele Palestina mandat området).  Beslutningen ble bekreftet i Sèvres avtalen (10. august 1920), og endelig godkjent av Folkeforbundet (forgjengeren til FN) i 24. juli 1922.  Kun to måneder senere (16. september 1922) har Folkeforbundet endret resolusjonen og har bestemt å etablere en arabisk stat i to tredjedeler av Palestina (Trans-Jordan). Resten (Vest-Palestina) skal fremdeles tilhøre den jødiske staten. Disse beslutning ble videreført til FN, når den ble etablert i 1945, og gjelder til dags dato.

Det er ingen språk som heter Palestinsk. Det er ingen distinkt Palestinsk kultur eller religion. Det har aldri vært noe Palestinsk land styrt av Palestinere. Palestinere er arabere, ikke til å skjelne fra Jordanere, Syrere, Libanesere, Irakere osv. Araberne kontrollerer i dag 99.9 prosent av Midtøstens område. Israel sitter på kun 1 tiende del av 1 prosent av området!

Men dette er for mye for araberne, de vil ha alt. Og det er det de slåss i dag mot Israel om. Uansett hva Israel kan gi, vil det ikke bli nok.

Palestina var et desertert land til slutten av det 19. århundre. I flere tiår gikk antall befolkning i Vest-Palestina NEDOVER. I 1850 var det ikke mer enn ca. 120 000 mennesker i hele Vest-Palestina, 20 000 av dem var jøder og mange av de andre var nomader som vandret inn og ut av landet. I dag er det ca 10 millioner som bor på samme område.

En stor del av området var ørken og sumper og det var noen få som orket å bo der. De som bodde i landet var forskjellige små grupper: egyptere, tyrkere, armenere, syrere, beduiner, jøder, kurdere, albanere, forskjellige kristne grupper og andre. Det var ikke før jødene begynte å komme tilbake og bygge opp landet at arabere fra naboland og andre begynte å strømme til landet .

England som styrte området før 1947 innførte strenge begrensninger for jødisk immigrasjon til landet. Og de satt store militære styrke til å overvåke den vestlige grensen mot Middelhavet, og til å jage vekk de «ulovlige» jødene som rømte fra Europa. Samtidig var grensene i sør, øst og nord åpen til fri innvandring av arabere. Fra 1890 til 1945 flyttet ca. en halv million mennesker, mesteparten muslimer, fra nabolandene og bosatt seg i Vest-Palestina (dagens Israel, Judea, Samaria og Gaza).

Dagens «palestinere» var aldri noe urbefolkning av Palestina (Arafat for eksampel ble født og vokst opp i Egypt). De fleste av dem kom til Vest-Palestina i begynnelsen av den 20 århundre fra Yemen, Saudi-Arabia, Marokko, Helas, Russland, Bosnia, Egypt, Syria og andre land. Myten at dagens «palestinere» har bodd i sitt «eldgamle palestinske land» til jødene kom og «kastet dem ut», er basert på arabisk løgnpropaganda som dessverre har festet seg også i Europa.

Mange av araberne som flyktet fra Israel i 1948 var ikke fastboende i landet og en del har simpelthen returnert til de land de kom fra (se forskningen «Fra Uminnelige Tider» av Joan Peters). For hver araber som flyktet fra Israel, var det minst en jøde som flyktet/ble jaget ut av et arabisk land. Men mens Israel tok imot og hjalp de jødiske flyktningene til å integrere seg i samfunnet, plasserte araberne sine ”brødre» som kom fra Israel i flyktningleiere og hindret dem mulighet til å integrere seg i de land de bor i. I tillegg har arabere, med støtte fra FN, innførte en spesiell regel som gjør at palestinere er de eneste flyktninger i verden hvor FLYKTNINGSSTATUS GÅR I ARV.Slik at barn og barnebarn til arabere som flyktet under krigen, har også i dag status som flyktninger.

I dag står Israel fremdeles som den eneste demokrati i område og må fremdeles kjempe for sin eksistens mot  det største terrornettverket i verden og fiendelige nabostater. Jødene var aldri noe populært folkeslag i Europa. Etter annen verdenskrigen fikk jødene, og staten Israel, noe sympati av verden. Men den gamle antisemittisme (jødehat) som dominerte Europa før forsvant aldri.

I de siste årene ser vi igjen betydelig økning av jødehat her i Norge! Men istedenfor den «tradisjonell» jødehats (som drives fremdeles av nynazistiske organisasjoner) ser vi i dag hats i det vanlige mediet mot sionismen og staten Israel. Men er det noe forskjell?  Dr. Martin Luther King, Jr. Den svarte menneskerettighet forkjemperen, sa i 1968 ved Harvard universitet “When people criticize Zionists they mean Jews, you are talking anti-Semitism.”

Mange I Norge forstår ikke hva ordet SIONISME betyr. Sionisme er realisering av drømmen og ønske som jødene har hatt i to tusen år om å reise tilbake til sitt hjemland Israel. Sionister er alle (også kristne) som tror at jødene har rett til å bo i sitt eget land. Sionismen som er grunnlaget til staten Israel er basert på toleranse, menneskerettigheter, demokrati og ønske om fred. Mer om hva sionisme betyr kan du finne på www.miff.no og på www.mfa.gov.il

Har ikke dagens palestinere noen rettigheter?

Araberne som bor på Judea, Samaria og Gaza og som kaller seg i dag palestinere har samme rettigheter som andre mennesker i verden. De har rett til å styre sitt eget liv og bo der de bor. De har rett til å arbeide, de har rett til å følge sin tradisjon og religion og de har mange andre rettigheter. Men de har IKKE RETT til å terrorisere andre. Ikke jøder og ikke sine egne folk. Retten til nasjonal selvstendighet er ikke en menneskerettighet som gjelder automatisk en hver gruppe mennesker i verden.  Det er mange grupper som lever i fred uten at de har en egen stat.  Israel har ikke avvist kravet til en egen stat til palestinere, men et slikt krav kan ikke forhandles mens arabere fortsetter med sin terrorkrig mot staten Israel.

Er det noe løsningen til konflikten i Midtøsten?

Israelere og palestinere er dømt til å leve sammen. Jeg er optimist og tror at det kan finnes en vei for alle til å leve i fred i dette område. Men en slik løsning må begynne med sannheten. Terrorisme, vold, og løgnpropaganda hjelper ikke til å finne en løsning.